Lagdelte bergarter
Lagdelte bergarter
Av /Shutterstock.
Klassifisering av sedimentære bergarter
Inndeling av sedimentære bergarter etter Nichols, 2009
Klassifisering av sedimentære bergarter

Sedimentære bergarter er bergarter som er dannet ved herding (diagenese) av sedimenter (løsmasser) når disse blir gradvis begravd og utsatt for trykkøkning og temperaturer opp til rundt 200 grader. Sedimentære bergarter utgjør sammen med metamorfe bergarter og magmatiske bergarter en av de tre hovedtypene av bergarter.

Faktaboks

Uttale
sedimentˈære bergarter
Etymologi

til sediment

Også kjent som

avsetningsbergarter

Sediment er hovedbestanddel i sedimentære bergarter. Dette er løse masser av varierende kornstørrelse, og består av mineralkorn, bergartsfragmenter, biogent materiale eller kjemisk utfelte mineraler. Mineralkorn og bergartsfragmenter er erosjonsprodukt fra fast fjell, altså bergarter på land, og kalles detritale eller klastiske. I motsetning til disse kalles biogent materiale og kjemisk utfelte mineraler også for ikke-klastiske, de har enten levd eller blitt utfelt på stedet. I tillegg til sedimenter slik de opprinnelig ble avsatt eller kjemisk utfelt inneholder sedimentære bergarter også såkalt sement eller bindemiddel. I likhet med byggemateriale sement binder mineraler utfelt i hulrommene enkeltkorn sammen. Dette skjer under diagenesen (herdingen).

Typer

Terrigen-klastiske bergarter

Sedimentære bergarter

Sedimentære bergarter. Mellomordovicisk skifer med kalklag. Det mørke er skifer, det lyse kalk. Fyrsteilene i Oslofjorden ved Nesodden.

Av /KF-arkiv ※.
Sandstein
Sandstein avsatt i en ørken i jura-tiden. Fra Page i Arizona, USA.
Sandstein
Lisens: CC BY SA 3.0

Denne gruppen utgjør over 80 prosent av alle sedimentære bergarter. Vi snakker om terrigen ('som stammer fra land') klastisk for å understreke at bruddstykkene kommer fra eksisterende bergarter på land. Sedimentene deles etter kornstørrelsen inn i leire, silt, sand og grus. Når de herdes til faste bergarter, blir de til leirstein eller skifer, slamstein, sandstein, konglomerat og breksje.

De fleste klastiske sedimenter er avsatt i vann, men noen er avsatt av vind (flygesand,løss), og noen av is (morener, tillitt).

Vulkanoklastiske bergarter

Materiale fra vulkanske utbrudd som bringes opp i atmosfæren og avsettes som tefra blir ved herding (diagenese) til en tefrabergart eller vulkanoklastisk bergart.

Tefraavsetninger kan deles inn etter den dominante kornstørrelsen i aske (< 2 mm), lapilli (2–64 mm), og blokker eller bomber (> 64 mm). De vulkanoklastiske utgjør en liten del av alle sedimentære bergarter, men askelag fra store vulkanutbrudd har lang rekkevidde og kan brukes til aldersbestemmelse.

Karbonater

Bergarter med mer enn 50 prosent kalsiumkarbonat kalles for karbonater eller kalkstein. Mens noen kalkstein blir kjemisk utfelt og noen dannes i kontinentale miljø, er hovedmengden et resultat av avsetninger av kalkskall fra marine planter og dyr på havbunnen.

Det vanligste mineralet er kalsitt (CaCO3), som reagerer med svak syre, for eksempel hydrogenklorid (HCl).

Evaporitter

Evaporitter er kjemisk utfelte sedimentære bergarter som dannes ved inndamping og utkrystallisering fra vann, særlig havvann, og omfatter blant annet gips som utfelles når havvann er fordampet til 19 prosent av originalvolumet og saltavsetninger eller halitt som utfelles når havvann er redusert til 9,5 prosent av originalvolumet.

Fosforitt

Sedimentære bergarter med 5–35 prosent fosfat kalles for fosforitt.

Fosfor finnes i alle levende organismer derfor oppstår opphopning av fosfor enten i marine miljø hvor lite terrigene sedimenter blir avsatt (kondenserte seksjoner) eller i marine miljø med et veldig rikt dyre- og planteliv som ved oppvelling.

Jernstein

De fleste jernmalmer har sedimentær opprinnelse og kan knyttes til avsetning i grunne havområder i prekambrium. I denne tidsperioden var konsentrasjonen av oppløst jern i havene høy. Da oksygenproduserende alger oppsto for 2600–1800 millioner år siden førte dette til at jernoksider ble bunnfelt i de grunne prekambriske havene. Jernstein som oppsto på denne måten kalles også for jernformasjon.

Kull, svarte skifre og petroleum

Organisk-rike avsetninger som torv og sapropel gi under diagenese med de rette trykk- og temperaturforholdene opphav til henholdsvis kull og svarte skifre som kan være kildebergart for olje (råolje) og gass (naturgass).

Chert

Chert fra Spyssøy, Bømlo

Foldet metachert fra Spyssøy, Bømlo, av ordovicisk alder.

Chert fra Spyssøy, Bømlo
Av .

En annen sjelden sedimentær bergart er chert eller mikrokrystallin kvarts. Det finnes både primær chert som dannes fra slam rik i radiolarier eller kiselalger og sekundær chert dannet under diagenese.

Flint hører til sist-nevnte gruppe og felles ut fra silika-rikt porevann i hulrom i krittbergarter. Flint er den hardeste sedimentære bergarten, har stor arkeologisk betydning og har blitt brukt som redskap av de første menneskene i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg