Ski, langt og smalt glidende fremkomstmiddel med oppbøyd tupp til bruk på snø, vanligvis en ski på hvert ben. Skiene var opprinnelig laget av tre, nå stort sett av kunststoffer. Skiløpere bruker spesielle skistøvler, og skiene er påsatt skibindinger som feste for støvlene. Til hjelp for balanse og/eller fremdrift benyttes to skistaver (unntatt i hopp). Det finnes spesielle ski til ulike skiaktiviteter (alpine ski, telemarksski, langrennsski, turski, fjellski, hoppski osv.), de enkelte spesialski fremstilles videre i ulik lengde, bredde og vekt. Ski med tupp i begge ender for også å kunne kjøre baklengs, er blitt vanlige i freestyle (twin-tip ski). Skibindingene er avpasset etter skitypen: alpine ski med selvutløsende sikkerhetsbindinger, hoppski med hælbindinger, langrennsski og telemarksski med tåbindinger. Se for øvrig skiidrett. Snøbrett er også en slags ski, hvor begge føtter står på én ski, det samme gjelder monoski. For å bedre fremkommeligheten på vanskelig skiføre benyttes skismøring på skisålen.

Snorre Sturlason beretter i de norske kongesagaer at skibruk var vanlig i Norge for mer enn tusen år siden. Han skriver bl.a. at samene var så dyktige på ski at dyrene ikke klarte å løpe fra de. I norrøn mytologi fantes både en skigud (Ull) og skigudinne (Skade). Vel kjent er historien bak Birkebeinerrennet om to skiløpere som under borgerkrigen i 1206 brakte kongssønnen Håkon Håkonsson i sikkerhet over fjellet. Fra 1500-tallet finnes det mange beretninger om uunnværlig skibruk i posttjenesten og i fangst, jakt eller fiske. Budbærere brukte også ski.

På 1700-tallet kom skiløping på moten som et ledd i den fysiske og nasjonale oppdragelse. Fra 1840-årene ble det arrangert skirenn i Norge, og turskiløping fikk ny vekst. Fjellskiløping som rekreasjon tok til i 1880-årene med turer bl.a. gjennom Jotunheimen, og det ble åpnet hytter til overnatting. Foregangsmenn var Fridtjof Nansen, Laurentius Urdahl og Karl Roll. Nansen vakte en hel verdens begeistring med skituren over Grønlands innlandsis i 1888 og senere i forsøket på å nå Nordpolen under den første ferden med Fram (1893–96). I Mellom-Europa hadde norske studenter ved universiteter og høyskoler stor innflytelse på utviklingen av skiløping, og til USA kom de første skiene med norske emigranter i 1825, bl.a. var Jon Tosteinson Rue (kalt Snowshoe Thompson) en inspirerende foregangsmann fra 1850-årene.

I Norge har bruk av ski i Hæren lange tradisjoner. I vinterhalvåret foregikk kurertjenesten ved hjelp av skiløpere, og soldater på ski var ofte overlegne soldater uten. Regulære skiløperkompanier ble oppsatt under krigen mot Sverige (Karl 12) 1716–18. Et nytt skiløperkorps ble opprettet i 1747: tre kompanier i Østerdalen og Glåmdalen (Solørske, Elverumske, Aamotske) og tre kompanier i Trøndelag (Meragerske, Holtaalske, Snaasenske). De brukte mest den sentralnordiske skitypen med langski og skinnkledd andor, samt hælbindinger. Mot slutten av 1700-tallet avholdt militære myndigheter også de første skikonkurranser, som omfattet bakkerenn med og uten svinger, bakkerenn med blinkskyting i fart og langrenn. Skiløperkorpset (Jegerkorpset) var senere i kamp, bl.a. ved Trangen i 1808, men etter unionen med Sverige i 1814 ble vinterøvelsene avskaffet og korpset i praksis nedlagt i 1826.

Det er vokst frem alpine vintersportssteder over store deler av verden, særlig i Alpene, men også i USA, Japan og Norge. Utviklingen av moderne skiheiser, skitrekk og maskiner for løypepreparering, særlig etter den annen verdenskrig, har gjort utviklingen mulig, og alpin skiløping har blitt en viktig del av vinterhalvårets turistnæring. I Norge er skiløping med tur- og langrennsski fremdeles et nasjonalt kjennetegn, og det er lokale løypenett over hele landet med preparerte spor hele skisesongen, også mange lysløyper. I påsken dyrker mange nordmenn fjellskiløping. Skihopping drives som lek av barn og ungdom i småbakker, men er i større bakker en ren konkurranseaktivitet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.