Västerbotten, landskap i Sverige, Norrland, omfatter de sentrale og østlige deler av Västerbottens län; 15 093 km2 med 208 830 innb. (2008).

Västerbotten er et grunnfjellsområde med åser som hever seg opp til 500 m nær grensen mot Lappland (Storklinten, 516 moh.). Berggrunnen er for det meste dekket av mektige morenelag, myr og dessuten marine avsetninger opp til 225–255 moh. Terrenget synker gradvis fra vest mot øst, og ender i en bred kystslette langs Bottenhavet. De største elvene er Skellefte älv og Ume älv med Vindelälven, som alle kommer fra Lappland. Västerbotten har nærmest innlandsklima selv ute ved kysten. Havnene er ofte islagte seks måneder av året. Vegetasjonen er dominert av barskog og en del bjørk.

Bosetningen er konsentrert til kystslettene og elvedalene. Landsbybebyggelse forekommer flere steder, særlig nord for Skellefte älv. De største byene er Skellefteå og Umeå.

Jordbruket er i sterk grad knyttet til skogbruket, som lenge var landskapets viktigste næring. Store vannkraftressurser. Skelleftefeltet inneholder sulfidmalmer fra Boliden og vestover, hvor det utvinnes svovelkis, kobbermalm, sink- og blymalm, arsenikk, gull og sølv. Betydelig industri, bl.a. tre- og treforedlingsindustri, samt verksted-, jern- og metallindustri. Västerbotten har videre betydelige vannkraftkilder. I senere år har det skjedd en betydelig økning i tjenesteytende næringer, bl.a. i forbindelse med universitetet i Umeå.

Viktigste havner er Skelleftehamn og Holmsund. De har sidelinjer fra Norra Stambanan, som går midt gjennom Västerbotten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.