Snøbrett. Av . Begrenset gjenbruk

snøbrett

Et moderne snøbrett med oppbøyd tupp i begge ender (twin tip). Snøbrettkjøreren utfører en såkalt grab (ta grep i brettet med den fremste hånda).
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Artikkelstart

Snøbrett er en bred plate laget av kunststoff med trekjerne som brukes til kjøring på snø. Metallkanter rundt hele brettet sørger for godt grep på underlaget. Snøbrettet er som en slags bred ski.

Faktaboks

Etymologi
engelsk snowboard

Man står omtrent sidelengs på brettet og manøvrerer ved hjelp av tyngdeoverføring. Avhengig av bruksområdet er snøbrett omtrent 110 til 190 centimeter lange og 14 til 34 centimeter brede, med mer eller mindre innsving på midten. Alle brett er oppbøyde foran slik at det ikke graver seg ned i underlaget, mange også bak (twin tip) slik at en kan kjøre i begge retninger.

Brett for fristilkjøring er korte med tupper i begge ender, mens brett for frikjøring i bakker eller løssnø er lengre og stivere. Alpine brett har tupp bare foran, stor innsving på midten og er ofte asymmetriske. Bindinger og støvler for fristilkjøring er relativt myke, mens man i alpin kjøring bruker stive støvler og faste platebindinger.

Øvelser

En typisk løype for øvelsen slopestyle. Her fra vinter-OL for ungdom i Lausanne, Sveits i 2020.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

I fristil bedømmes kjøringen av dommere. Halfpipe kjøres i en jevnt hellende og rett bane formet som en bred U med bratte vegger (loddrette på toppen). Man kjører nedover banen fra vegg til vegg og utfører kunstferdige og akrobatiske momenter i luftige hopp over veggen når man vender. Høyden på hoppene er viktig. I slopestyle fremvises lignende momenter i en åpnere arena. I hopp (big jump) brukes et stort spretthopp, og hopperen bedømmes for kunstøvelser i luften.

I alpine grener skal man, som i alpin skiidrett, kjøre raskest mulig gjennom en svingende løype med porter. Øvelser er storslalåm, parallellstorslalåm og parallellslalåm. En nyere øvelse er snøbrettcross (boardercross), hvor fem til seks løpere starter samtidig og kjører ned en løype med kuler, hopp, portflagg og doseringer. Frikjøring foregår ofte i løssnø i bratte fjellsider, med bedømmelse av kjøreteknikk, kjørelinje og kontroll.

Historikk og organisering

I begynnelsen ble snøbrettkjørere oppfattet som outsidere, en undergrunnsbevegelse, som lenge ikke hadde tilgang til skianleggene og i stedet kjørte off-piste.

De første snøbrettene ble laget i USA i 1960-årene med utgangspunkt i surfbrett og rullebrett. Dyktige skatere som Steve Caballero og Bert Lamar gjorde snøbrettkulturen kjent internasjonalt etter hvert som konkurransekjøring ble vanlig utover på 1980-tallet (den første snøbrettkonkurransen ble gjennomført 1981 i Colorado) og sporten slo gjennom internasjonalt. Det internasjonale forbundet, International Snowboard Federation (ISF), ble stiftet i 1991, nedlagt i 2002, og etterfulgt av World Snowboarding Federation (WSF) samme år. ISF arrangerte årlige verdensmesterskap fra 1993 (uoffisielt fra 1987), samt verdenscup og EM i de forskjellige øvelsene. Det internasjonale skiforbundet (FIS) har også snøbrettkjøring på programmet, med verdenscup og VM (fra 1996). Snøbrett har vært OL-idrett fra 1998.

I begynnelsen ble snøbrettkjørere oppfattet som outsidere, en undergrunnsbevegelse, som lenge ikke hadde tilgang til skianleggene og i stedet kjørte off-piste. Men etterhvert som snøbrettkjøring ble kommersialisert og stadig flere brettkjørere kom til, fikk de tilgang til skianleggene, og skianleggene la til rette for brettkjørere med fun park (avgrensede områder med innslag av for eksempel big jump, halfpipe, trails).

Før snøbrett ble kommersialiert, ble det også eksperimentert med ulike typer brett og bindinger, med blant annet bruk av styrefinner og snor. Det første kjente brettet ble lansert i 1929 av Jack Burnett. I 1966 ble den såkalte snurferen lansert, som ble produsert i et opplag på cirka 100 000 og som innledet snøbrett-revolusjonen utover på 1970- og 1980-tallet.

Tre legender

Det er gjerne tre banebrytende personer innenfor den kommersielle snøbretthistorien. Det er Dimitrije Milovitch, som i 1975 lanserte winterstich, som er kjent for sin karakteristiske swallowtail (svalehale). Den andre er den kjente skateren og surferen Tom Sims som utviklet brettmodellen videre og tilpasset den også til jenter. Den tredje er Jake Burton Carpenter, som lanserte sitt brett i 1979, som bestod av lønnefinér og med binding med styrefinne bak. Særlig Sims og Burton er kjente brettnavn i dag som førte brettutviklingen videre, og som ble en storindusti midt på 1980-tallet da brettet ble utstyrt med stålkanter, high back-binding og med twin tip.

Snøbrett i Norge

Snowboarderen Terje Håkonsen i halfpipe under norgesmesterskapet i 2000. Han var lenge en av de beste og mest kjente i verden. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Snøbrettkjøring kom til Norge mot slutten av 1970-årene, og fikk i 1990-årene en sterkt økende popularitet, både som fritidsaktivitet og konkurranseidrett. Den nevnte snurferen ble importert til Norge på 1970-tallet, samtidig som det fantes mindre snøbrettmiljø i Molde og Oslo hvor det ble eksperimentert med egne hjemmelagde brett. I Norge var det forbud mot brett i norske skianlegg frem til 1985.

Norgesmesterskap har blitt arrangert fra og med 1986.

Norges Snowboardforbund ble stiftet i 1987 og opptatt som utvalg i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) i 1996. Forbundet ble eget særforbund i 1999. Særforbundet hadde cirka 5000 medlemmer i rundt 70 klubber i 2006. I 2018 ble Snowboardforbundet en del av Brettforbundet, bestående av brettidrettene snowboard, skateboard og surfing i Norge.

Mange snøbrettkjørere er også uorganiserte, og man regner med at det er cirka 250 000 brettkjørere i Norge.

Norske snøbrettutøvere har gjort seg sterkt gjeldende internasjonalt, blant annet Terje Håkonsen, Daniel Franck, Stine Brun Kjeldaas, Kim Christiansen, Tor Bruserud, Kjersti Østgaard Buaas, Silje Norendal, Ståle Sandbech og Andreas Ygre Wiig.

Begreper og slanguttrykk

Det finnes en del begreper og slanguttrykk som benyttes i sporten. I tabellen under listes de mest brukte opp, i alfabetisk rekkefølge. De fleste er på engelsk, noe som praktiseres verden over.

Begrep Forklaring
Air Triks i luften
Alpint Konkurranseform der en kjører mellom porter
Backside Roterer med ryggen først (v. fot fremst, roterer mot høyre)
Fakie Kjøre med kroppen i motsatt posisjon enn vanligvis
Comp Competition (konkurranse)
Cross Konkurranseform med både freestyle og alpint
Downhill Kjøre så fort som mulig ned en bratt bakke
Fat Triks som går høyt eller langt
Freestyle Konkurranseform med ulike elementer i løypa
Frontside Motsatt av backside
Funbox Større ansamling av snø, kan ha ulike utforminger
Funpark Lekeplass for snowboardere (avgrenset og tilrettelagt)
Goofy Kjører med høyre fot fremst
Halfpipe "Et halvt rør". Konkurranseform/innretning
Indy grab Håndgrep på forsiden av brettet med den bakerste hånden
Jam Flere snowboardere kjører sammen
Leash Stropp mellom brettet og støvlen (unngå å miste brettet)
Lump En kunstig bakke som man kjører på
Nose Nese, foran på brettet
Nosedrag Tåkanten på brettet berører underlaget (bakken)
Nosepress Presser brettet slik at fremre del av brettet er over bakken
Noob Nybegynner (benyttes nedlatende)
Ollie Vippe brettet slik at en løfter både nesen og halen i lufta
Plank Kallenavn på brettet (ofte benyttet om gamle brett)
Quarterpipe "Et kvart rør". Konkurranseform/innretning
Rabbit Eldre person som kjører brett uten å gjøre triks
Rails Stålrør hvor en trikser/sklir på røret (eng. slide)
Regular Kjører med venstre fot foran på brettet (vanligst)
Sketchy Vågalt triks, hvor en såvidt klarer å lande uten å falle
Slopestyle Konkurranseform med både hopp og rails
Tail Hale (bakre del av brettet)
Taildrag Hælkanten på brettet berører underlaget/bakken
Tailpress Presser brettet slik at bakre del av brettet er over bakken
Warped Vanskelig terreng/underlag å kjøre på
Yard sale Når en snowboarder faller slik at utstyret løsner

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg