Tidlig i 1808 gikk Russland til angrep på Finland, som den gangen var en provins av Sverige. Russland var Napoleons allierte, og dette medførte at Danmark-Norge ble forpliktet til å erklære Sverige krig. Erklæringen kom 14. mars 1808.
Da krigstilstanden mellom Danmark-Norge og Sverige var et faktum, begynte partene å forberede seg til kamp. I Danmark sto en stor fransk hær ledet av nettopp Jean Baptiste Bernadotte klar til å gå over Øresund og angripe Sverige. Utenfor kysten av Norge patruljerte engelske orlogsfartøy for å stoppe varer og forsyninger til og fra landet. Den norske befolkningen sultet, og perioden ble kjent som «nødsårene». Utover høsten 1807 mobiliserte den norske hærsjefen, prins Christian August av Augustenborg, styrkene i Norge.
Svenskekongen planla å angripe Norge på flere steder samtidig. Målet var å rykke så raskt som mulig frem til Christiania, beleire byen og tvinge fram en overgivelse. Angrepet skulle foregå på to fløyer – én i sør mot Smålenene, ledet av generalmajor Eberhard von Vegesack med 5200 mann, og én i nord, ledet av armésjefen Gustaf Mauritz Armfeldt med rundt 12 000 mann. Mot seg hadde svenskene i overkant av 15 000 nordmenn, derav omtrent 5000 ved festningene Fredriksten, Fredrikstad, Akershus og Kongsvinger.
Den norske hæren besto i all hovedsak av tvangsutskrevne bønder. Siden det var et krav at de større gårdene skulle stille én mann, ble ofte en av sønnene på gården plukket ut. Samtidig var det mange av gårdene som ikke hadde sønner å sende, og da måtte bonden selv dra i krigen. Dette gjorde at avdelingene ofte besto av både yngre og eldre menn. De fleste var utrent i krigføring. De snakket bare norsk og forsto ofte ikke kommandospråket, som var tysk. Betaling for uniformer, våpen og mat skulle bli besørget av gården. Dette ble ofte en tung byrde å bære for mange av de små gårdene rundt om i landet.
I likhet med de norske var de svenske soldatene utkommandert. Selv om svenskene hadde hatt en betydelig mer krigersk tradisjon gjennom de siste århundrene, var soldatene som marsjerte inn i Norge i 1808, utrente og dårlig utrustet. Hovedtyngden av de krigsvante og godt utrustede soldatene ble satt inn på kontinentet og i Finland. De fleste soldatene som gikk inn i Norge, var derfor bønder som antakelig var lite motivert for å krige med sin nabo.
I grensetraktene mot Sverige hadde Christian August tre brigader til disposisjon: i nord ved Elverum 3200 mann, sør for ham 3200 mann og enda lenger sør 3200 mann. I reserve hadde han 800 mann ved Blaker og 600 mann sør ved Øyer. I tillegg lå det en styrke på 2160 mann på Røros og 1200 mann i Innherad.
Mot slutten av mars begynte svenskene å bevege seg over grensen i mindre og mer tilfeldige oppdrag. Det kom ofte til mindre trefninger, men stort sett var stemningen gemyttlig mellom de to naboene. Noen ganger tok de hverandre til fange, men ettersom verken svensker eller nordmenn visste helt hva de skulle gjøre med fangene, ble de sluppet fri. Dette skulle snart endre seg. 1. april gikk en liten styrke med svensker over grensen mot Røros. Ved Brekkene møtte de en norsk forpost. Etter å ha løsnet noen skudd trakk svenskene seg tilbake. Dette gjorde nordmennene nervøse for at svenskene skulle angripe Trondheim. Norske tropper ble derfor stående på Røros nesten hele våren uten at det viste seg en eneste svenske.
Området rundt Flisa utgjorde den venstre fløyen for de norske troppene i Sør-Norge, og her sto en trøndersk grenaderbataljon, en trøndersk skarpskytterdivisjon, Søndenfieldske skiløperbataljon, Lærdalske lette infanterikompani og noen få dragoner. Skulle svenskene komme denne veien mot glommadalføret, ville de true det viktige Kongsvinger-avsnittet nordfra. Over grensen sto svenskene med 500 mann. På denne tiden av året lå det mye snø i traktene, og det ble derfor nødvendig for de svenske troppene å rykke fram langs veiene i området. Dette gjorde forsvaret enklere for nordmennene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.