Norge (samferdsel) (Nordhordlandsbrua)

Norges utstrekning og topografi gjør det kostbart å bygge ut og vedlikeholde transportinfrastrukturen. Bildet viser et av landets mange store broanlegg, Nordhordlandsbrua mellom Hordvik i Bergen kommune og Flatøy i Alver kommune, åpnet i 1994. Den består av en 1246 meter lang flytebro og en 346 meter lang skråkabelbro med hovedspenn på 172 meter. Total lengde på broanlegget er 1610 meter.

Av /NTB Scanpix ※.
Veisystem
Veisystem med tilførselsveier og stor rundkjøring over E6 ved Dal. Foto fra 2020.
Av /Samfoto/NTB.
Busstransport fra Jernbanetorget i Oslo

Norges utstrekning og topografi gjør det kostbart å bygge ut og vedlikeholde transportinfrastrukturen. Samferdselen var basert på sjøtransport helt til siste halvdel av 1800-tallet, da byggingen av jernbane tok til, og en del av trafikken etter hvert gikk over fra sjø- til landtransport. Utviklingen innen persontrafikken er fra 1900-tallet preget av bilen og etter hvert flyet i takt med utbyggingen av lufthavnene.

Transportsektoren er svært strengt regulert av lover og forskrifter. Det gjelder både krav til personell og transportmidler samt regler knyttet til hvem som har rett til å utføre person- og godstransport.

Den innenlandske godstransporten (regnet i tonnkilometer) fordelte seg i 2019 med 47,5 prosent på sjøtransport, 47,5 prosent på veitransport og 5 prosent på jernbane. 86 prosent av persontransporten (regnet i passasjerkilometer) foregikk på vei, 7 prosent med fly, 5,5 prosent med jernbane/forstadsbaner og 1,3 prosent med båt. For persontransporten har vei- og lufttransporten hatt betydelig økning på bekostning av sjø- og jernbanetransporten. Spesielt for godstransporten har overgangen fra sjøtransport til veitransport vært merkbar.

Transportmidler og infrastruktur

Vanligvis når man snakker om samferdsel og samferdselspolitikk, tenker man både på transportmidlene og transportinfrastrukturen. Transportmidlene er de bevegelige gjenstandene som bruker transportinfrastrukturen som ligger fast. Persontransportmidler omfatter i hovedsak sykler, elsparkesykler, personbiler, busser, tog, t-bane, trikk, hurtigbåter og fly. Godstransport utføres først og fremst av lastebiler, skip og tog, men på lange avstander brukes også flytransport for høyverdivarer som som det haster å få frem. Ferger og Hurtigruta (kystruten Bergen–Kirkenes) er i en særstilling fordi de frakter både passasjerer og gods, men det finnes også busser og hurtigbåter som kombinerer persontransport og godsfrakt.

Transportinfrastrukturen, som transportmidlene er helt avhengige av, omfatter veier, broer, tunneler, skinneganger, flyplasser, havneanlegg, farleder (også kalt skipsleder), navigasjonshjelpemidler og terminaler for buss, lastebiler, tog og skip.

Transportformer

Veitransport

De kjørbare veiene som ble anlagt fra 1600-tallet til langt inn på 1800-tallet, var stort sett skrøpelige og ubrukelige store deler av året. Vedlikeholdsansvaret lå på bøndene i distriktet. Veilovene har etter hvert fastslått det offentliges ansvar for veivedlikeholdet, og i 1931 kom den nåværende ansvarsfordeling mellom stat, fylker og kommuner i riksveier, fylkesveier og bygdeveier (senere kommunale veier). Den samlede offentlige veilengden var i 2019 cirka 95 200 kilometer (11,3 prosent Europa- og riksveier, 47 prosent fylkesveier og 41,7 kommunale veier). Av dette er cirka 0,6 prosent motorvei. For øvrig finnes det cirka 99 000 kilometer private veier.

Parallelt med en stadig økende bilpark satses det mye på en sterk forbedring av selve veistandarden, for eksempel legging av fast dekke (som regel asfalt), økning i akseltrykket, bygging av bro- og tunnelanlegg. Praktisk talt hele riksveinettet og størstedelen av fylkesveinettet har fast dekke, mens så godt som hele riksveinettet og rundt halvparten av fylkesveiene er godkjent for ti tonns akseltrykk. En rekke store veiprosjekter er realisert siden 1980, særlig med sikte på fastlandsforbindelser ved hjelp av broer og tunneler. Også bygging av gang- og sykkelveier har vært et prioritert område på 2000-tallet.

Økt oppmerksomhet rundt transportsektorens, og da særlig bilens, negative innvirkning på miljøet, både lokalt og globalt, har ført til utvikling av ny teknologi i bilene, tiltak for å redusere bilbruken og utbygging av kollektivtrafikken og tilrettelegging for mer gang og sykling i og rundt de største byene. I 1989 ble det innført avgasskrav til nye bensindrevne personbiler som har ført til en reduksjon i utslipp av nitrogenoksider (NOx), kullos (CO) og flyktige organiske forbindelser. Avgift for utslipp av karbondioksid (CO2) på drivstoff ble innført i 1992. I 1996 ble det innført et nytt avgiftssystem for biler, slik at nye biler er dyrere jo mer de forurenser. Det arbeides også med modeller som skal medføre at hver bilist skal betale kostnadene han/hun påfører andre trafikanter og samfunnet (se veiprising).

Kollektivtrafikken (buss, trikk, t-bane og lokaltog) har en spesielt viktig transportfunksjon på korte strekninger. Fra midten av 1980-tallet er det imidlertid også blitt bygd opp et nett av langdistanseruter med buss. Tidligere var disse forbeholdt jernbaneløse strøk (for eksempel BergenTrondheim), men ekspressrutene trafikkerer nå strekninger der det også er mulig å reise med tog.

Jernbanetransport

Norge (Samferdsel) (Dovrebanen)

Norges topografi og klima har gjennom historien gjort samferdsel mellom landsdelene vanskelig. Det var et stort fremskritt da Hurtigruta ble startet i 1893, og da jernbanelinjer kunne åpnes mellom hovedstaden og de andre større byene. Senere er fly og bil kommet stadig sterkere, til fortrengsel for båt og tog, og de siste 30 årene har det vært satset sterkt på utbygging og modernisering av landets veinett. En rekke motorveier, planfrie kryss og bro- og tunnelprosjekter er realisert. Bildet viser Dovrebanen på vei til Otta i slutten av 1890-årene.

Av /KF-arkiv ※.

Den første jernbanen ble åpnet i 1854 og i nesten 100 år foregikk en mer eller mindre kontinuerlig utbygging av linjenettet. Det norske jernbanenettet er på 4200 kilometer (2020). Nettet var på sitt lengste i 1957 med 4498 kilometer. Mange små sidebaner er i ettertid blitt nedlagt, og på noen baner drives bare godstrafikk. Siden 1950-årene er stadig flere strekninger lagt om til elektrisk drift (2451 kilometer per 2020). Både passasjer- og godstrafikken holdt seg ganske stabil på 1980- og 1990-tallet, men på passasjersiden har «markedsandelen» falt markant, siden den totale passasjertransporten har steget betydelig.

I 1996 ble Norges Statsbaner delt i trafikkselskapet NSB BA (i dag Vy AS) og Jernbaneverket, som var ansvarlig for skinnegang og annen infrastruktur. I 2020 er jernbanesektoren delt mellom flere aktører. Jernbanedirektoratet har det overordnede ansvaret for togtilbudet og for strategisk planlegging, utvikling av infrastruktur og helhetlig koordinering av sektoren. Statsforetaket Bane NOR har det operative ansvaret for trafikkstyring, drift, vedlikehold og utbygging av jernbanen og togstasjonene, mens det statseide selskapet Norske tog AS har ansvaret for å leie ut togmateriell til togselskaper som kjører på kontrakt for staten. I tillegg er det egne statseide selskap som har ansvar for vedlikehold av togsettene og salg av togbilletter. Statens jernbanetilsyn fører tilsyn med at jernbanevirksomhetene oppfyller sine forpliktelser etter jernbanelovgivningen.

Sporveier og tunnelbaner

Bergen bybane

Bergens bybane markerer en ny trend i satsning på skinnegående kollektivtrafikk i norske byer.

Bergen bybane
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Oslo var den første norske byen som fikk sporvei (hestesporvei i 1875), og fikk også den første elektriske sporvei i landet (1894). Senere fulgte Bergen (1897, nedlagt i 1965, Bybanen AS åpnet ny strekning i 2010) og Trondheim (1901, nedlagt i 1988, gjenopptatt i Gråkallbanens regi i 1990). Oslo har landets eneste tunnelbanenett.

Lufttransport

Oslo lufthavn Gardermoen ble åpnet for trafikk i oktober 1998. Her ser man hvordan terminalbygget ligger i forhold til veiene og jernbanen. Anlegget er sett fra sør. Nord for terminalbygget er flyoppstillingsplassen, rullebanene ligger øst og vest for denne.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Lufthavner i Norge

Det statlige selskapet Avinor driver 43 lufthavner hvorav 12 i samarbeid med Forsvaret (2022). I tillegg er det rutetrafikk på tre privateide lufthavner, der Torp lufthavn ved Sandefjord er den største. 12 av lufthavnene har direkteruter til utlandet.

Oslo lufthavn Gardermoen (OSL) er navet i lufthavnsystemet i Norge med 51 prosent av antall terminalpassasjerer i 2018. I 2023 opereres innenlands flyruter i all hovedsak av SAS, Norwegian og Widerøe. SAS og Norwegian er dominerende på stamrutene mellom de største lufthavnene, mens Widerøe er dominerende på regionalrutene, der flere av rutene drives på kontrakt med Samferdselsdepartementet. Utenlandsrutene opereres av både norske og utenlandske flyselskap.

Flytrafikken, målt etter antall passasjerer, har med unntak av i noen år, økt betydelig fra 1970-tallet. Spesielt stor årlig trafikkøkning finner vi etter 2002. Utlendingers reiser til og fra Norge blir en stadig viktigere driver for trafikkutviklingen. Om lag ⅓ av utenlandske turister benytter fly på reisen til/fra Norge. En stadig større andel av reisene er fritidsreiser. Disse utgjorde i 2015 cirka 52 prosent av alle flyreiser. I 2019 reiste 46,3 millioner passasjerer til/fra norske lufthavner. Av disse reiste 21 millioner til/fra utlandet. Hvis en imidlertid teller antall reiser i stedet for passasjerer har norske lufthavner håndtert flere utenlands- enn innenlandsreiser siden 2005. I 2019 ble det gjennomført 33,7 millioner enkeltreiser til/fra norske flyplasser hvorav 21 millioner var utenlandsreiser.

Godstransport med fly innenlands er ubetydelig når man ser bort fra postforsendelser. I 2020 og 2021 ble flytrafikken kraftig redusert på grunn av reiserestriksjonene som ble innført under koronapandemien.

Fra 1993 har alle flyselskap i EU/EØS-området kunne operere fritt på flygninger til og fra Norge. Rutenettet innenlands var fram til 1998 dominert av SAS, Braathens SAFE og Widerøes Flyveselskap. I 1995 ble det innenlandske stamrutenettet deregulert slik at norske flyselskap fritt kunne opprette de ruter og ta de priser de måtte ønske. Det førte blant annet til at flyselskapet Color Air ble etablert og startet flygninger da Oslo lufthavn Gardermoen (OSL) åpnet 8. oktober 1998. Selskapet gikk imidlertid konkurs etter knapt ett års drift.

Etter at SAS overtok både Braathens og Widerøe i 2002, hadde selskapet i praksis monopol på innenlands flytransport. Selskapet fikk imidlertid konkurranse da Norwegian ble etablert og startet sine første innenlandsruter dette året. Flyr, som ble etablert i 2020, startet med innenlandsflygninger 30. juni 2021, men gikk konkurs 1. februar 2023.

Skipsfart

Ferge

Bilfergen M/F Bolsøy på vei innover Geirangerfjorden. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt i 2005–2007.

Av /KF-arkiv ※.
Norge (Samferdsel) (Hurtigruta, Olav Trygvessøn)

Hurtigruteskipet Olav Trygvessøn, fra Nordenfjeldske Dampskibsselskab, omkring 1911.

Norge rangeres som verdens fjerde største land innen skipsfart, og er det landet som har den høyeste andelen av flåten under eget flagg blant de tradisjonelle skipsfartslandene, med en samlet tonnasje på 16,8 millioner bruttotonn. Dette skyldes i stor grad opprettelsen av Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) i 1987. Flåten i NIS nådde sitt høydepunkt i 1991 med 870 skip, men har siden gått ned og var ved utgangen av 2019 på 700 skip. I Norsk ordinært skipsregister (NOR) var det i 2019 registrert vel 11 000 skip. Registrene ble samlokalisert til Bergen i 1992.

Kystfarten har stor betydning i flere områder, men veibygging, økt personbilhold og flytrafikk har ført til sterk nedgang i passasjertallet, unntatt for fergene. Et viktig transporttilbud er kystruten Bergen–Kirkenes (Hurtigruta). Her anløper 11 skip i alt 34 havner. Skipene frakter både passasjerer, personbiler og stykkgods. Siden 1990-årene har turisttrafikken blitt stadig viktigere for Hurtigruta.

Hurtiggående båttyper, særlig katamaraner, har revolusjonert trafikkmønsteret mange steder, særlig langs Vestlands-, Trøndelags- og Nordlandskysten. Fremdeles er det mange riks- og fylkesveiforbindelser som har fergeforbindelser. På den enkelte fergeforbindelse øker trafikken i takt med biltrafikken for øvrig, men stadig flere fergeforbindelser blir avløst av nye veiprosjekt som inkluderer broer eller tunneler.

Organisering og styring

Ansvaret for transportsektoren og transportinfrastrukturen i Norge er delt mellom flere aktører. Både staten, fylkeskommunene, kommunene og private transportselskap har viktige oppgaver å ivareta for at transportinfrastrukturen og transporttilbudene skal fungere effektivt. Samferdselsdepartementet har det overordnede ansvaret for utforming av rammebetingelsene til luftfarts-, vei- og jernbanesektoren, for riksveifergene, kystforvaltningen samt havne- og sjøtransportpolitikken.

Regjeringens transportpolitikk nedfelles i Nasjonal transportplan (NTP), der det redegjøres for hvilke målsettinger og prinsipper regjeringen legger til grunn for politikken. Planen lages for en tolvårsperiode, men med hovedvekt på de første seks årene, og revideres hvert fjerde år.

Når det gjelder veisektoren, har Statens vegvesen et sektoransvar for å følge opp nasjonale oppgaver for hele veitransportsystemet. Statens vegvesen er et forvaltningsorgan underlagt Samferdselsdepartementet og utøver sitt samfunnsoppdrag gjennom rollen som byggherre, myndighetsorgan og fagorgan.

Fordeling av ansvar innenfor jernbanesektoren er i 2020 delt mellom Jernbanedirektoratet, som har det overordnede ansvaret for sektoren, statsforetaket Bane NOR har ansvaret for drift og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen og det statseide selskapet Norske tog AS har ansvaret for togmateriellet. Statens jernbanetilsyn fører tilsyn med alle jernbanevirksomhetene.

Når det gjelder luftfarten, utøves myndigheten i 2020 gjennom etatsstyring av Luftfartstilsynet og gjennom rettslig regulering av sektoren. Ansvaret for lufthavnene ivaretas gjennom det statseide selskapet Avinor. Luftfartstilsynet har hovedansvaret for tilsynet med norsk sivil luftfart. Avinor har ansvaret for drift og utvikling av 43 lufthavner for den sivile luftfarten, og en samlet flysikringstjeneste, gjennom datterselskapet Avinor Flysikring AS, for den sivile og militære luftfarten.

Kystverket er rådgivende og utøvende organ for Samferdselsdepartementet i havne- og farvannsforvaltningen. Etaten har ansvar for sjøsikkerheten og beredskap mot akutt forurensning. Kystverket har også ansvar for farledene og farledsstrukturen samt for fyr og merker langs kysten.

Ansvarsdeling mellom stat, fylkeskommuner og kommuner

For transportinfrastrukturen har staten et direkte ansvar for investering i og vedlikehold av Europa- og riksveiene med tilhørende riksveifergesamband. Ansvaret gjelder også jernbanens kjørevei og signalsystem samt de lufthavnene med rullebanesystem og terminaler som eies av Avinor. I tillegg har staten ansvaret for investering i og vedlikehold av farleder og navigasjonsinstallasjoner til sjøs.

Staten kjøper også fergetjenester på riksveifergesambandene, persontransporttjenester med jernbanen og person- og godstransporttjenester på Hurtigruta. Staten har også ansvar for kjøp av flyrutetjenester på regionale flyruter, de såkalte FOT-rutene.

Fylkeskommunene har ansvar for investeringer i og vedlikehold av fylkesveier og fylkesveifergesamband. Etter regionreformen i 2010 fikk fylkeskommunene overført flere riksveier og riksveifergesamband fra staten. Fylkeskommunene har derfor ansvaret for et betydelig større veinett og langt flere fergesamband i dag enn før 2010.

Fylkeskommunene kjøper transporttjenester knyttet til driften av lokale buss- og hurtigbåtruter samt fergetjenester på de fylkeskommunale fergesambandene. Som nevnt ovenfor vil fylkeskommunene også få ansvaret for kjøp av regionale flyruter. Fylkeskommunene har dessuten ansvar for å utstede transportløyver, for eksempel drosjeløyver, og de har ansvar for transport av skolebarn. I tillegg er fylkeskommunene også pålagt å ha et tilrettelagt transporttilbud for funksjonshemmede, den såkalte TT-ordningen.

Når det gjelder kommunene, har de ansvar for investeringer i og vedlikehold av det kommunale veinettet. I tillegg er mange av de større havnene kommunale. Det betyr at vedlikehold av disse er et kommunalt ansvar. Kommunene har også ansvar for parkeringspolitikken i byer og tettsteder. Dette innebærer antall parkeringsplasser og lokalisering av disse samt prisen for å parkere. Til slutt kan vi nevne at kommunene har ansvar for arealplanlegging i henhold til plan- og bygningsloven. Slike planer påvirker sterkt transportbehovet og kollektivtrafikkens rammebetingelser.

Tabeller

Korteste vei målt i kilometer

Avstand fra/til Oslo Kristiansand Stavanger Bergen Ålesund Trondheim Mosjøen Bodø Tromsø Alta Kárášjohka (Karasjok) Kirkenes
Oslo 329 457 486 566 496 885 1215 1652 1915 2108 2430
Kristiansand 329 247 457 893 824 1213 1543 1980 2243 2436 2760
Stavanger 457 247 212 601 837 1226 1556 1993 2256 2449 2772
Bergen 486 457 212 390 669 1058 1388 1825 2088 2281 2604
Ålesund 566 893 601 390 304 694 1024 1460 1723 1916 2239
Trondheim 496 824 837 669 304 393 722 1159 1412 1617 1939
Mosjøen 885 1213 1226 1058 694 393 330 767 1029 1222 1545
Bodø 1215 1543 1556 1388 1024 722 330 562 824 1 017 1 341
Tromsø 1652 1980 1993 1825 1460 1159 767 562 404 597 920
Alta 1915 2243 2256 2088 1723 1421 1022 824 404 197 520
Kárášjohka (Karasjok) 2108 2436 2449 2281 1916 1617 1222 1017 597 197 323
Kirkenes 2430 2760 2772 2604 2239 1938 1545 1341 920 520 323

Kilde: Statens vegvesen

Innenlands persontransport

Innenlands persontransport etter transportmåte, angitt i millioner personkilometer.

Type/År 1946 1960 1980 1996 2006 2019
Sjøtransport 456 560 660 623 850 1 098
Jernbane, sporvei 2081 2254 2751 2767 3301 4677
Veitransport 2051 8739 35 819 49 783 58 826 73 413
- herav personbil 1053 4758 30 436 45 217 53 302
Lufttransport 3 93 1475 3938 4438 5776

Innenlands godstransport

Innenlands godstransport etter transportmåte, angitt i millioner tonnkilometer.

Type/År 1946 1960 1980 1996 2006 2019
Sjøtransport 2 679 5 854 9 794 6 895 16 058 20 526
Jernbane 687 1056 1657 1835 2374 2106
Tømmerfløting 244 337 44 0 0 0
Veitransport 481 1493 5252 10 651 16 125 20 526
Lufttransport 0 1 14 20 18 10
Fra kontinentalsokkelen 0 0 348 18 514 31 829

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg