Godsterminal. Av /Unsplash. Falt i det fri (Public domain)

godstransport

Lastebiler benyttes i godstransport.
Lastebil

Internasjonal varetransport: Semitrailere venter på å komme ombord i fergen til Tyskland i Trelleborg, Sverige, 26. juni 2019.

Trelleborg
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Godstransport er transport som utføres ved å flytte eiendeler (gods) i fast eller flytende form fra ett sted til et annet. Logistikk er alle tjenestene knyttet til godstransporten, som gjør at godset blir levert på rett sted til rett tid og i riktig mengde.

Godset måles i tonn eller kubikkmeter. Transportarbeidet måles i vekt multiplisert med transportlengde og benevnes ofte som tonnkm (antall tonn × antall km).

Økende internasjonal handel fører til at transportdistansene blir lengre. Samtidig blir det færre og større lagre som forsyner lokalmarkedene med direkte transporter. Når en større andel av godsvolumene går fra dør til dør, så mister man noe av oversikten over godsvolumene. Transportert mengde kan defineres som summen av tonnasje per lass. Tidligere kunne hver delstrekning bli beregnet summert opp som total mengde, mens det i virkeligheten var samme mengde på alle delstrekningene. Når godset går direkte fra dør til dør beregnes mengden bare en gang. Fraktstatistikken kan således by på utfordringer, men en kan påregne at tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) er kvalitetssikret. Ytterligere en mulig feilkilde kan være rapportering av egentransport.

Transporttyper

Intermodal transport er godstransport med to forskjellige transportmidler, for eksempel bil og jernbane. Bildet viser omlasting fra semitrailer til jernbane på Alnabruterminalen, 2005.
Av /Scanpix.

Landtransport av gods omfatter veitransport, jernbanetransport og intermodal transport (frakt med to forskjellige transportmidler, for eksempel bil og jernbane). I 2018 var nær 100 prosent av riksveinettet åpnet for transport opp til 60 tonn. Om lag 40 prosent av riksveinettet, samt 800 kilometer fylkesvei og kommunale veier, er åpent for 25,25 meter lange modulvogntog. Nesten hele riksveinettet og om lag halvparten av fylkesveinettet er åpnet for tømmertransporter på 24 meter og inntil 60 tonn.

Vanlige vogntog og semitrailere kan frakte 2 TEU (standard 20-fots containere) eller opp til én 45-fots container. Modulvogntogene, som er 25,25 meter lange, kan frakte 3 TEU. En lastebil kan dra en semihenger eller en semitrailer samt en kort tralle.

Godstransport utføres også med skip og fly. Her kan det også være kombinert transport i global handel, for eksempel fly og skip/bane.

Godskategorier

Forskjellige varer kan har store variasjoner i mål og vekt. Derfor benytter bransjen fraktberegningsvekt for å finne riktig fraktpris.
Pall med ulike varer.
Av .
Lasting av containere på skip i Jacksonville, Florida, USA.
Jaxport.
Lisens: CC BY NC 2.0

Gods klassifiseres i ulike kategorier ut fra hva slags gods der, hvor tungt det er, og hvordan det er pakket. De vanligste godskategoriene er

  • Partigods (over 2,5 tonn)
  • Stykkgods (under 2,5 tonn)
  • Pakker (under 35 kg)

Gods kan også være paller, løsgods og langelengder. Dette kan være én-kolli sendinger, flerkolli-sendinger eller komplette enhetslaster. Kolli blir innhentet til en terminal for sortering, ompakking og distribusjon til mottakere. Partigods er større sendinger som går direkte mellom avsender og mottaker.

Andre kategorier:

  • Samlastgods er stykkgods fra flere avsendere i samme lasteenhet og felles sortering på omlastingsterminal
  • Løsgods kan være drivstoff, korn, sand, grus og metaller som fraktes i tank eller bulk på båt, bil eller jernbane. Tørrbulk er i pulverform.
  • Ekspressendinger er hastesendinger med levering samme dag eller neste dag.
  • Varmegods er temperaturregulert gods er kjøle- og frysevarer, blant annet næringsmidler, medisiner, frukt og grønt.

Det er også forskjellige typer spesialgods som krever en egen håndtering.

Lasting av stykkgods ved havna i Jacksonville, Florida, USA.
Av /Jaxport.
Lisens: CC BY NC 2.0

Emballering

Pall med ulike pakkeformater
Av .

Emballasje brukes for å beskytte gods mot skade under lagring eller transport. Mulige konsekvenser av skade avgjør ofte kravet til emballering, men dette kan også være regulert i lov, forskrift eller bestemmelser, samt instrukser og veiledere innen ulike bransjer. For eksempel er det strenge krav til emballering av farlig gods.

De vanligste typer emballering er

  • F-pak: forbrukerpakning
  • D-pak: detaljistpakning, for eksempel en kartong som splittes i flere forbrukerpakninger
  • T-pak: transportenhet, for eksempel en pall med flere kartonger

Med riktig emballering kan flere pakninger håndteres i ett løft.

Transportbestilling

Fraktbrevet sjekkes.
Skranke godsterminal
Av .

Den som utfører bestillingen av godstransport kan kalles transportbestiller. Dette kan være en vareeier, speditør, transportør, grossist eller annen forretningsdrivende. Offentlige bestillere er også en egen kategori.

Bestilleren er medansvarlig for at transportoppdraget skjer på lovlig måte og må passe på at transportutøver overholder lover og regler som gjelder på transportområdet, blant annet forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler, kjøre- og hviletidsregler, arbeidsmiljøloven og en rekke spesialregler avhengig av godstype, transportmiddel, med mer.

Transportdokumentet (fraktbrevet) viser fraktavtalens innhold mellom selger/kjøper og transportør. Transportdokumentet er en kvittering som viser hvor mange kolli er blitt lastet opp og hvor mange kolli som er mottatt av kjøper, samt om det er skader på godset ved lasting eller lossing. Skader noteres på transportdokumentet. Dokumentene utstedes av transportør eller speditør.

Transport av mat

Transport av matvarer er underlagt spesielle bestemmelser. Mattilsynet fører tilsyn med at transport av matvarer gjøres slik reglene krever. Krav til håndtering av matvarer på lager for oppbevaring, og under transport er like.

Speditør og transportør har ansvar for at reglene for transport følges. Avsender skal sikre varene på en riktig måte ved håndtering og under transport gjennom tilstrekkelig emballasje og god merking. Det er også krav om at produktene skal kunne spores, og virksomhetene må sikre sporbarheten for sitt produkt.

Hygieneforskriftene krever at transportmidlene skal være egnet til transport av næringsmidler. De viktigste bestemmelsene er at transportmidlet skal:

  • ha en hygienisk standard som beskytter næringsmidlene mot forurensning
  • være bygget og utformet slik at de kan rengjøres og om nødvendig desinfiseres på en tilfredsstillende måte
  • være konstruert og utstyrt slik at de er i stand til å oppfylle temperaturkrav til varene som transporteres

Personer som jobber med transport og rengjøring av transportutstyret skal ha opplæring i mattrygghet og regelverk, også opplæring i rengjøringsprosedyrer og hygienekrav til produkter som skal fraktes.

Transport av farlig gods

Alle kjøretøyer som frakter farlig gods må merkes etter ADR-reglene.
Merking av farlig gods på kjøretøy.
Av .

Farlig gods er gods som medfører risiko for skade på helse, miljø og materielle verdier. Slike varer kan antennes, eksplodere eller bidra til miljøskader og uønskede utslipp til naturen. Eksempler på farlig gods kan være maling, olje, drivstoff, batterier, rengjøringsmidler, etsende væsker, radioaktivt materiale og ulike kjemikalier.

Avhengig av transportmåte og transportstrekning er det krav til forsendelsesmåte, spesialmerking og i noen tilfeller følgebil for å minimere risiko. Regelverket er spesifisert for sjøtransport, flytransport, jernbanefrakt og veitransport. Reglene om landtransport av farlig gods, bygger på brann- og eksplosjonsvernloven. Transport av farlig gods reguleres gjennom et internasjonalt regelverk (ADR) og Forskrift om landtransport av farlig gods. Både godset og transportenhetene skal merkes etter dette regelverket. '

Farlig gods er med andre ord alle stoffer som er forbudt å transportere dersom frakten ikke forholder seg til ADR-reglene. For mange stoffer er det også viktige særbestemmelser som må følges.

Det er avsenders ansvar å påse at den informasjonen som følger forsendelsen av det farlige godset er korrekt. Det er unntak for merking ved begrensede eller små mengder, men det anbefales likevel at alt farlig gods merkes for å unngå tvil.

Bedrifter som håndterer farlig gods skal ha utpekt en sikkerhetsrådgiver med nødvendig kompetanse. Alle virksomheter som klassifiserer, pakker, fyller, laster, sender, mottar for transport, formidler transport, transporterer, losser eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods på veg og jernbane, skal utpeke en slik sikkerhetsrådgiver. Alle personer som skal ha befatning med farlig gods har rett til opplæring. Sjåførene skal kjenne til farene ved godset og ha kunnskap om hvordan han kan redusere risiko for uhell.

Statens vegvesen godkjenner kjøretøy for transport av farlig gods. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ansvar for forskriften og kontroll av sikkerhetsrådgivere. Både politi, tollvesen og Statens vegvesen utfører tilsyn med transport av farlig gods.

Merking av farlig gods må følge bestemmelsene i ADR. Kjøretøyer som frakter farlig gods må være merket foran og bak. Ved brudd på bestemmelsene kan kjøretøyet holdes tilbake inntil feilen er rettet opp. Overtredelser kan også medføre straff med bot eller fengsel.

Reglene oppdateres med jevne mellomrom både internasjonalt og i norske rettsregler.

Import av gods

Import av gods omfatter alle varer man henter fra utlandet. Ved import av varer fra utlandet kreves toll og avgifter. Ulike varer har forskjellige tollsatser.

En privatperson som innfører varer, er selv ansvarlig for å melde fra om innførsel av varer for fortolling til Tollvesenet. Bedrifter kan deklarere varer via TVINN, Tollvesenets informasjonssystem for næringslivet.

For flere vareslag er det strenge restriksjoner på innførsel; dette gjelder blant annet alkohol, truede dyre- og plantearter, eksplosiver, fyrverkeri, legemidler, narkotika, levende dyr, næringsmidler, planter og frø samt våpen og flere andre vareslag.

Alle som skal innføre varer, må sette seg inn i regelverket, både fordi det kan være restriksjoner og fordi det skal betales avgifter som toll, moms og særavgifter.

Dersom varer ikke blir deklarert på grensen, gir det merarbeid for både Tollvesenet og næringslivet. Speditørene har gjerne en instruks til sjåførene om hva de skal gjøre når de passerer grensen.

Fordi Norge ikke er med i EU, er det viktig å kontakte Tollen ved grensepassering og informere om de varer man skal ha med seg inn eller ut av EU.

Speditørene har gjerne en instruks til sjåførene om hva de skal gjøre når de passerer grensen.

Tilsyn med godstransport

Statens vegvesen kontrollerer om godset er sikret på forskriftsmessig måte.
Lastebil med industrivarer.

Flere etater har ansvar for tilsyn med godstransport, blant annet Arbeidstilsynet, Mattilsynet, Statens vegvesen, Skatteetaten og Tollvesenet.

Statens vegvesen kan kontrollere blant annet

  • Dokumenter som fraktbrev, kjøretøyets vognkort, førerkort og førerrettigheter til sjåfør
  • Verneutstyr på kjøretøy
  • Teknisk tilstand til kjøretøy
  • Lastesikring, dekk, kjetting
  • Vekter og dimensjoner for kjøretøy
  • ADR-transporter (farlig gods)
  • Om pålagte avgifter er betalt, bombrikke
  • Om kjøre- og hviletidsreglene er fulgt

Arbeidstilsynet kontrollerer om lover og regler for helse, miljø og sikkerhet (HMS) følges. Eksempler på dette kan være arbeidstid, arbeidsavtaler og lønnsbetingelser. Mattilsynet kontrollerer transport av temperaturregulerte varer. Tollvesenet kontrollerer om riktige dokumenter er lagt frem i forbindelse med utførsel og innførsel av varer. Skatteetaten sjekker om skatter og avgifter er i orden.

Logistikkansvarlige i transportbedrifter og spedisjonsvirksomheter har kontakt med tilsynsmyndighetene. Tilsyn kan skje både ute på veien og i bedriftene.

Det er stor konkurranse i transportsektoren, både mellom transportmidler, mellom transportkorridorer og mellom geografiske områder. Godset blir stadig mer containerisert, både når det gjelder stykkgods og bulk. Næringen blir slik sett stadig mer industrialisert. Importvolumene øker og medfører at stadig mer gods fraktes direkte fra produsent i utlandet til lager eller butikk i Norge. Internasjonale transportører kan ta tilfeldige oppdrag i Norge (kabotasje) og returvarer til utlandet. Dermed sliter norske transportører både innlands og i internasjonal trafikk.

Sjøtransport og jernbane har omtrent samme markedsandel innlands over 300 km transportavstand, mens transport med lastebil er mer enn fire ganger så stor (målt i tonnkm). En stor del av lastebiltransportene gjelder sand, stein, jord, gjødsel, olje og byggevarer. Dette er ofte kortere turer som ikke konkurrerer med bane eller sjø. Sjøtransport taper i konkurransen med lastebil på korte avstander og for små volumer pr sending. Frykt for lang leveringstid med sjøveien og skade ved omlasting spiller også en rolle.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Spurkeland, Einar (2018). Transportbestilleren, Oslo, Fagbokforlaget

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg