Veitrafikk, trafikk med kjøretøyer, gående og andre trafikanter på offentlig og privat vei. Norges bosettingsmønster og topografi gjør at veinettet har en vesentlig funksjon for landets person- og godstransport. Siden privatbilismens inntog i 1960-årene har det vært en vekst i veitrafikken i Norge. Veinettet har en vesentlig funksjon for både person- og godstrafikken. Om lag 95 % av den innenlandske persontransporten (målt i passasjerkilometer) og 54 % av den innenlandske godstransporten (målt i tonnkilometer) foregår på vei (2003).

Personbilens andel av persontransporten økte kraftig frem mot slutten av 1970-årene, fra da av har den bare steget litt, og ligger nå rundt 80 %.

For godstransportens vedkommende har veitransporten økt mest. Veitransporten av gods er i perioden 1975–2003 omtrent tredoblet, og har i den samme perioden økt sin andel av den totale godstransporten fra 28 % til 46,5 % (målt i tonnkilometer). Også sjøtransporten har økt i samme periode, men har tapt andeler til veitransporten; i 1995 var for første gang transportarbeidet på vei større enn transportarbeidet på sjø.

I Norge har det siden 1991 vært en økning i antallet som oppgir at de er utsatt for ulike miljøbelastninger fra veitrafikken. I en spørreundersøkelse i 1997 oppgav ca. 725 000 mennesker over 16 år at de var plaget av støy eller forurensning fra veitrafikken. Den vanligste miljøbelastningen var veitrafikkstøy; ca. 500 000 oppgav at de var plaget ute ved boligen, mens ca. 260 000 svarte at de var plaget inne i boligen.

Når det gjelder forurensning fra veitrafikken, svarte 380 000 at de var plaget av støv, mens 210 000 sa at de var plaget av eksos. De som bor i større byområder er særlig utsatt. Som et tiltak mot lokal luftforurensning ble Prosjekt Bedre byluft startet i 1998; prosjektet omfatter et felles måle- og varslingssystem for luftforurensning i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen, og dessuten forslag til akuttiltak som fartsreduksjon og restriksjoner mot bruk av piggdekk. I Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998–2007 ble det satt som mål at 80 % av kjøretøyene i de fire største byene skulle kjøre med piggfrie vinterdekk innen utgangen av år 2002. I 1999 ble det i en forskrift fastsatt i statsråd 7. mai 1999, med hjemmel i veitrafikkloven åpnet for innføringen av piggdekkgebyr; det gjelder for storbykommunene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Vedtak om å innføre et slikt gebyr krever samtykke fra Vegdirektoratet. Ordningen ble innført i Oslo 1. desember 1999, men avviklet 1. november 2001. Da var målet om at 80 % av bilene skulle kjøre på piggfrie vinterdekk oppnådd. 1. november 2001 ble ordningen innført i Trondheim. 1. november 2004 ble ordningen gjeninnført i Oslo. Se også piggdekk.

Veitrafikken er sterkt gjennomregulert med lover og forskrifter, bl.a. veiloven av 1963, veitrafikkloven av 1965 og samferdselsloven av 1976. Myndighetenes veitrafikkpolitikk ble senest trukket opp i Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998–2007. Se Norge (samferdsel).

Se også bil (bilismen; veiutbygging og veitrafikk) og trafikkulykker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.