veitrafikk

I Norge har det siden 1991 vært en økning i antallet som oppgir at de er utsatt for ulike miljøbelastninger fra veitrafikken. I en spørreundersøkelse i 1997 oppgav ca. 725 000 mennesker over 16 år at de var plaget av støy eller forurensning fra veitrafikken. Den vanligste miljøbelastningen var veitrafikkstøy; ca. 500 000 oppgav at de var plaget ute ved boligen, mens ca. 260 000 svarte at de var plaget inne i boligen.

Når det gjelder forurensning fra veitrafikken, svarte 380 000 at de var plaget av støv, mens 210 000 sa at de var plaget av eksos. De som bor i større byområder er særlig utsatt. Som et tiltak mot lokal luftforurensning ble Prosjekt Bedre byluft startet i 1998; prosjektet omfatter et felles måle- og varslingssystem for luftforurensning i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen, og dessuten forslag til akuttiltak som fartsreduksjon og restriksjoner mot bruk av piggdekk.

I Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998–2007 ble det satt som mål at 80 prosent av kjøretøyene i de fire største byene skulle kjøre med piggfrie vinterdekk innen utgangen av år 2002. I 1999 ble det i en forskrift fastsatt i statsråd 7. mai 1999, med hjemmel i veitrafikkloven åpnet for innføringen av piggdekkgebyr; det gjelder for storbykommunene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Vedtak om å innføre et slikt gebyr krever samtykke fra Vegdirektoratet. Ordningen ble innført i Oslo 1. desember 1999, men avviklet 1. november 2001. Da var målet om at 80 prosent av bilene skulle kjøre på piggfrie vinterdekk oppnådd. 1. november 2001 ble ordningen innført i Trondheim. 1. november 2004 ble ordningen gjeninnført i Oslo.

Veitrafikken er gjennomregulert med lover og forskrifter, blant annet veiloven av 1963, veitrafikkloven av 1965 og samferdselsloven av 1976. Myndighetenes veitrafikkpolitikk trekkes opp i Nasjonal transportplan.

• bilisme
• gående
• samferdsel
• samferdsel i Norge
• trafikksikkerhet