Veitrafikk, trafikk med kjøretøyer, gående og andre trafikanter på offentlig og privat vei. Norges bosettingsmønster og topografi gjør at veinettet har en vesentlig funksjon for landets person- og godstransport. Siden privatbilismens inntog i 1960-årene har det vært en vekst i veitrafikken i Norge. Veinettet har en vesentlig funksjon for både person- og godstrafikken. Om lag 95 % av den innenlandske persontransporten (målt i passasjerkilometer) og 54 % av den innenlandske godstransporten (målt i tonnkilometer) foregår på vei (2003).

Personbilens andel av persontransporten økte kraftig frem mot slutten av 1970-årene, fra da av har den bare steget litt, og ligger nå rundt 80 %.

For godstransportens vedkommende har veitransporten økt mest. Veitransporten av gods er i perioden 1975–2003 omtrent tredoblet, og har i den samme perioden økt sin andel av den totale godstransporten fra 28 % til 46,5 % (målt i tonnkilometer). Også sjøtransporten har økt i samme periode, men har tapt andeler til veitransporten; i 1995 var for første gang transportarbeidet på vei større enn transportarbeidet på sjø.

I Norge har det siden 1991 vært en økning i antallet som oppgir at de er utsatt for ulike miljøbelastninger fra veitrafikken. I en spørreundersøkelse i 1997 oppgav ca. 725 000 mennesker over 16 år at de var plaget av støy eller forurensning fra veitrafikken. Den vanligste miljøbelastningen var veitrafikkstøy; ca. 500 000 oppgav at de var plaget ute ved boligen, mens ca. 260 000 svarte at de var plaget inne i boligen.

Når det gjelder forurensning fra veitrafikken, svarte 380 000 at de var plaget av støv, mens 210 000 sa at de var plaget av eksos. De som bor i større byområder er særlig utsatt. Som et tiltak mot lokal luftforurensning ble Prosjekt Bedre byluft startet i 1998; prosjektet omfatter et felles måle- og varslingssystem for luftforurensning i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen, og dessuten forslag til akuttiltak som fartsreduksjon og restriksjoner mot bruk av piggdekk. I Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998–2007 ble det satt som mål at 80 % av kjøretøyene i de fire største byene skulle kjøre med piggfrie vinterdekk innen utgangen av år 2002. I 1999 ble det i en forskrift fastsatt i statsråd 7. mai 1999, med hjemmel i veitrafikkloven åpnet for innføringen av piggdekkgebyr; det gjelder for storbykommunene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Vedtak om å innføre et slikt gebyr krever samtykke fra Vegdirektoratet. Ordningen ble innført i Oslo 1. desember 1999, men avviklet 1. november 2001. Da var målet om at 80 % av bilene skulle kjøre på piggfrie vinterdekk oppnådd. 1. november 2001 ble ordningen innført i Trondheim. 1. november 2004 ble ordningen gjeninnført i Oslo. Se også piggdekk.

Veitrafikken er sterkt gjennomregulert med lover og forskrifter, bl.a. veiloven av 1963, veitrafikkloven av 1965 og samferdselsloven av 1976. Myndighetenes veitrafikkpolitikk ble senest trukket opp i Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998–2007. Se Norge (samferdsel).

Se også bil (bilismen; veiutbygging og veitrafikk) og trafikkulykker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.