luftfart

Et fly har tatt av, et annet går inn for landing. Sydney flyplass, 2009.
Fly
Av /Reuters/NTB.

Artikkelstart

Luftfart er ferdsel med luftfartøyer i henhold til FN's utarbeidede luftfartsbestemmelser. Det er oppnevnt et eget FN-styrt organ for luftfart, ICAO (International Civil Aviation Organization).

Faktaboks

Også kjent som

lufttrafikk

Luftfartsnæringen består av alle aktører og aktiviteter som bidrar til at lufttrafikken kan gjennomføres på en effektiv og sikker måte. Næringen er internasjonal og i stor grad regulert gjennom internasjonale regler og avtaler. Et effektivt nett av lufthavner og et godt flyrutetilbud, både innenlands og til/fra utlandet er viktig for norsk næringslivs konkurransekraft, samt for bosetting og næringsutvikling i distriktene.

Kommersiell luftfart som næring som har vært i voldsom vekst siden den andre verdenskrig. Antall flypassasjerer på verdensbasis passerte 1 milliard per år tidlig i 1990–årene, og i 2019 var tallet passert 4,5 milliarder. Tradisjonelt har det vært det amerikanske markedet som har hatt flest reisende, men i de senere år har Asia økt mest i antall reiser med fly.

I Norge er Samferdselsdepartementet øverste myndighet for luftfart. Departementet utøver sin myndighet blant annet gjennom Avinor og Luftfartstilsynet.

Historikk

Luftskipet Norge var det første luftfartøy som krysset Polhavet, og passerte Nordpolen på sin ferd fra Svalbard til Alaska. Her ved fortøyningsmasten på Ekeberg i Oslo, 1926.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Den første organiserte luftfarten fant sted med luftskip i Tyskland. Fra 1910 til 1914 fløy fem zeppelinere til sammen over 3000 timer med 34 228 passasjerer uten uhell. I begynnelsen av første verdenskrig ble slike luftskip brukt av tyskerne til strategisk bombing og rekognosering. De viste seg imidlertid meget sårbare overfor bakkevåpen og fly.

I mellomkrigstiden var passasjertrafikk med luftskip var enkelte steder blitt ganske vanlig i mellomkrigstiden, men ble så satt tilbake av flere ulykker. Den mest oppsiktsvekkende var Hindenburg-ulykken i 1937. På dette tidspunktet var imidlertid motoriserte fly allerede godt i gang med å ta over rutetrafikk med luftfartøy.

Lufttrafikk med fly

Første verdenskrig hadde ført med seg en enorm produksjon og en voldsom teknisk utvikling av motoriserte fly. Etter krigen muliggjorde dette befordring av passasjerer og post over kortere distanser.

Den første regulære flyrute for passasjerer ha vært drevet mellom St. Petersburg og Tampa i Florida, USA, i januar–april 1914 med en flybåt. Den første faste daglige passasjerruten ble opprettet av Deutsche Luftreederei (en forløper for Lufthansa) mellom Berlin og Weimar 5. februar 1919 med et femseters biplan.

Den første internasjonale ruten skal ha vært Aircraft Transport and Travels rute LondonParis som åpnet 25. august 1919. Det ble visstnok fløyet passasjerer mellom de to byer og mellom Paris–Brussel tidligere samme år. I USA ble det åpnet en regulær luftpostrute New YorkWashington 15. mai 1918. Kontrakter med postverkene hadde i de kommende år stor økonomisk betydning for ruteflyselskapene.

Tremotorsflyet Fokker F 7 var det mest vanlige passasjerflyet i Europa mot slutten av 1920-årene. Lufthansa, som vesentlig ble utstyrt med Junkers-fly, var snart et av verdens ledende flyselskaper. Frankrike opprettet ruter på Afrika, Storbritannia på India og Australia. Store flybåter ble benyttet på lengre, oversjøiske ruter. I 1930-årene kom de kjente flyene Boeing 247 og Douglas DC-3 i bruk i USA. Pan American utvidet 1930 sitt rutenett til Sør-Amerika og 1940 til Hong Kong og Auckland. Flyene hadde 1937 fullstendig fortrengt luftskipene fra lufttrafikken. I 1939 begynte regelmessig nordatlantisk passasjertrafikk med fly. Utviklingen av de militære transportfly under den annen verdenskrig gav flyselskapene en ny generasjon passasjerfly, som Boeing Stratocruiser, Douglas DC-4 og Lockheed Constellation.

Etter andre verdenskrig var amerikansk flymateriell i overvekt, og i midten av 1950-årene kunne Douglas DC-7C og Lockheed Super Constellation ta opptil 100 passasjerer på 6400 km lange ruter. Turbopropfly som det britiske Vickers Viscount, ble satt inn på innenlandsruter, og 1958 kom de rene jetflyene for alvor etter det britiske forsøk på å introdusere Comet 1952.

Passasjerantallet i jetfly steg til over 200 i 1960-årene, med Boeing 707 og Douglas DC-8. Det første wide-body jetfly, Boeing 747 Jumbojet med plass til cirka 400 passasjerer, ble satt i trafikk 1970, deretter fulgte Lockhead L-1011 TriStar, Douglas DC-10 og den europeiske Airbus A300.

Det sovjetiske flyselskapet Aeroflot åpnet 26. desember 1975 med et supersonisk fly, Tu-144, en gods- og postrute mellom Moskva og Alma Ata (nå Almaty). British Airways og Air France innviet 21. januar 1976 de første regulære supersoniske passasjerflygninger med Concorde. Siste kommersielle flygning med Concorde var 24. oktober 2003).

Etableringen av norsk lufttrafikk

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Norsk lufttrafikk går tilbake til 1920, da Hærens flyvåpen prøvefløy rutene Kjeller–Halden og Kjeller–Hamar, mens Marinens flyvåpen prøvefløy en postrute Horten–Oslo–Kristiansand.

Norges første luftfartselskap, Det Norske Luftfartsrederi A/S, ble grunnlagt i 1918. Selskapet drev i august–oktober 1920 en postrute mellom Stavanger og Bergen. Først i 1929 kom Norge med i nordisk postflygning med en nattrute mellom Oslo og Malmö. I 1927 hadde Lufthansa åpnet en rute Oslo–Tyskland, og Gressholmen sjøflyhavn i Oslo ble tatt i bruk. Widerøe's Flyveselskap startet i 1934 en passasjer- og postrute Oslo–Kristiansand–Stavanger–Haugesund, men DNL fikk kort etter konsesjon på ruten.

Antall anløpssteder ble etter hvert utvidet nordover til Tromsø, og til Göteborg, Stockholm og København. Oslo lufthavn, Fornebu, ble tatt i bruk 1. juni 1939. Oslo Lufthavn Gardermoen ble ny hovedflyplass med åpning 8. oktober 1998.

Scandinavian Airlines System (SAS) ble dannet i 1946 og åpnet samme år ruter til Nord- og Sør-Amerika. I 1957 startet SAS den første rute til Tokyo over nordpolområdet. Braathens SAFE fikk 1949 konsesjon for fem år på rute til Hong Kong. Dette ble den første flyruten mellom Norge og Østen. Selskapet startet innenlandsruter i 1952, mens Braathens utenlandstrafikk opphørte 1954 (gjenopptatt 1989). Lavprisselskapet Norwegian ble etablert i 1993.

Deregulering etter 1980-årene

Innen internasjonal flytrafikk har utviklingen gått i retning av mindre regulering og økt konkurranse siden 1980-årene. Utviklingen startet i USA, og i Europa gikk flyselskapene i 1990-årene fra en tilværelse som beskyttede, nasjonale – gjerne hel- eller halvstatlige – selskaper, til å møte konkurranse både innenlands og utenlands. Dette fører blant annet til at flyselskapene søker sammen gjennom fusjoner, oppkjøp og allianser.

Som et ledd i tilpasning til EUs transportpolitikk, skjedde det en deregulering av markedet fra 1. august 1993, noe som innebærer at alle flyselskap i EU/EØS-området har fri konkurranse på flygninger til og fra Norge. Etter at EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994 kan alle lisensierte luftfartselskaper i EØS-land opprette flyruter til andre land med samme tilknytning. For innenlandsrutene har dereguleringen utviklet seg gradvis. Fra 1. april 1997 kan så vel norske lisensierte selskaper som lisensierte luftfartselskaper fra EØS-land opprette og drive ruteflygning i Norge. Som en konsekvens av EØS-avtalen og tilhørende lovverk, har Samferdselsdepartementet siden 1996 delt opp trafikken på Norges kortbaneflyplasser i ulike pakker og sette pakkene ut på internasjonale anbud.

Fra 2020 skulle fylkeskommunene formelt overta ansvaret for den tilskuddsbaserte flytrafikken til, fra og mellom kortbaneflyplassene i Norge. Dette var en del av regionreformen, som regjeringen Solberg ønsket å gjennomføre. I juni 2021 valgte regjeringen å gå tilbake på dette, og det er derfor Samferdselsdepartementet som fremdeles har ansvaret for kjøp av regionale flyruter i Norge.

Godstransport med fly

Utviklingen av store, langtrekkende transportfly under andre verdenskrig la grunnlaget for moderne flyfrakt, og mulighetene ble demonstrert blant annet gjennom luftbroen til Vest-Berlin i 1948–1949, da omtrent to millioner tonn forsyninger ble fløyet til den isolerte byen.

I midten av 1990-årene ble frakt medført i lasterommene på store, vanlige passasjerfly der deler av kabinen benyttes til frakt. Andre passasjerfly ble helt ombygd til fraktformål, eller i spesielle versjoner levert fra fabrikken for flyfrakt.

Flysikkerhet i sivil luftfart

Antall ulykker innen sivil luftfart er generelt synkende, selv om man i 2018 opplevde en liten økning i antall ulykkesofre etter ulykker, i forhold til hva som har vært trenden de siste årene.

Ulykkesfrekvensen for sivil luftfart ligger på cirka 0,1 dødlige ulykker per 100 000 flytimer. Det lave tallet har sammenheng med strenge tekniske forskrifter som setter grenser for både flyenes og enkeltkomponentenes gangtid mellom overhalinger, fremskritt i bruk av bruddsikre konstruksjoner, utvikling av nye, lette og sterke materialer, bedre prøvemetoder, og dessuten tilgjengeligheten av mer effektive kontrollapparater og vedlikeholdssystemer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg