fergedrift

Skarberget fergested, fra E6 over Tysfjord, nord i Nordland.

Skarberget fergested
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fergedrift er frakting av kjøretøy og personer med ferger mellom anløpssteder, kalt fergeleier. Fergene og fergesambandene er en del av kystens transportinfrastruktur siden de binder vegnettet sammen der faste fjordkryssinger mangler. Det er om lag 130 ferjesamband i Norge. Sambandene trafikkeres av om lag 150 ferger.

I 2020 er fire rederier dominerende på innenlands fergedrift; Torghatten trafikk­selskap, Fjord1, Norled og Boreal.

Organisering og kostnader

Statens vegvesen har direkte ansvar for 17 av fergesambandene, mens fylkeskommunene og kommunene har ansvar for de øvrige sambandene.

Driften av de fleste ferjesambandene er konkurranseutsatt. Det vil si at det er private fergeselskaper som drifter sambandene på kontrakt for offentlige oppdragsgivere, enten Statens vegvesen eller fylkeskommunene.

Fergedriften kostet i 2018 om lag 6 milliarder kroner og genererte cirka 3 milliarder kroner i trafikkinntekter. Dette gir et tilskuddsbehov på rundt 3 milliarder kroner.

Transportpolitikk

Samferdselsdepartementet ønsker at det etableres en helhetlig og veiledende, nasjonal fergestrategi for kjøp av fergetjenester på riks- og fylkesveger. Det vektlegges en bedre samordning mellom stat og fylkeskommuner, både med hensyn til utarbeiding av anbudsdokumenter, anbudsutlysinger, standardisering av fergemateriell og utarbeiding av en fergedriftstandard.

I tillegg til å erstatte ferger med faste vegforbindelser er myndighetene opptatt av at fergedriften skal bli mer miljøvennlig ved en overgang til lav- og nullutslippsteknologi på fergene.

Det er lansert planer om fergefri E39 fra Stavanger til Trondheim, et prosjekt som er betydelig omstridt på grunn av svært høye kostnader.

Trafikkutvikling

Fra midten på 1970-tallet er antall kjøretøy fraktet på norske ferge­sam­band blitt mer enn fordoblet. I 2018 ble det fraktet 21,7 millioner kjøretøy og over 40 millioner passasjerer på norske bilferjer.
Trafikkutvikling for kjøretøy med ferge
Av /Store norske leksikon.
Lisens: CC BY SA 2.0

I takt med utbyggingen av vegnettet og veksten i biltrafikken, er fergene blitt en stadig viktigere del av det norske transportsystemet langs kysten. Fra midten på 1970-tallet er antall kjøretøy fraktet på norske ferge­sam­band blitt mer enn fordoblet.

Generell trafikkvekst på vegnettet øker også ferge­trafikken, mens bygging av bruer og undersjøiske tunneler som gjør ferger overflødige, trekker i motsatt retning. I 1992 ble eksempelvis tre store fergeavløsningsprosjekter åpnet: Krifast (Kristiansund og Freis fastlands­forbindelse), Rennfast (Rennesøy fastlandsforbindelse) og Askøybrua (fastlandsforbindelse Askøy–Bergen).

I 2018 ble det fraktet 21,7 millioner kjøretøy og over 40 millioner passasjerer på norske bilferjer.

Fergetakstsystemet

Rederiene følger et nasjonalt fergetakstsystem, der takstene for bil med fører øker med kjøretøyets lengde og lengden på sambandet. Det er egne takster for passasjerer. Takstene differensieres på 10 lengdegrupper – fra personbiler på inntil 6 meter til de lengste vogntogene på over 22 meter. Lengden på sambandene varierer fra 184 meter (Svelvik-Verket i Vestfold/Viken) til 109 kilometer (Bodø-Røst i Nordland). Takstsystemet har vært om lag uendret fra 1988, men takstene har imidlertid økt betydelig mer enn den generelle prisveksten. Ved kjøp av nasjonalt fergekort gis det 50 prosent rabatt på fullpristakstene.

I 2019 ble AutoPASS-billettering innført på en del samband med et nytt takstregulativ uten egne passasjertakster). Taksten for bil med fører økte for å hensynta inntekts­bortfallet fra passasjerer. Personer eller bedrifter som oppretter en AutoPASS-fergekonto for et kjøretøy med AutoPASS-brikke, kan kjøre rett om bord på fergene der systemet er innført. Betalingen trekkes automatisk fra innbetalt forskudd på AutoPASS-fergekonto.

Teknologisk utvikling

Fergedriften er i 2020 inne i det teknologiske, digitale og «grønne skiftet». I nye fergeanbud vil det stilles krav om at fergene har nullutslippsteknologi og lavutslippsteknologi når teknologien tilsier dette. Da vil de tradisjonelle dieselfergene bli erstattet med mer miljøvennlige ferger. Ferger med gassturbiner har vært i drift siden 2000. I 2019 består fergeflåten av 21 slike fartøy.

Elektriske ferger er på full fart inn i norske fjorder. Den første helelektriske fergen «Ampere» ble satt i drift på sambandet LavikOppedal i 2015. Statens vegvesen har beregnet at det i 2022 vil seile 71 ferger med batteripakker i norske fergesamband.

Det utvikles også autonome fartøy (se selvkjørende kjøretøy). Autonomi passer godt for fergedrift som har et fast driftsmønster.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg