Flyfrakt, frakt av gods med fly enten i egne lasterom i passasjerfly eller med egne fraktfly. Flyfrakt øker i takt med veksten i den globale handelen.

Flyfrakt organiseres både av flyselskapene og av flyfraktspeditører som formidler ledig fraktkapasitet. Hovedflyplassen på Gardermoen er dominerende hub for norsk flyfrakt både innenlands og til og fra utlandet.

Flyfrakt benyttes for varer som haster. Det kan være fisk til fjerne Østen og USA, skipsdeler, utstyr til olje- og gassindustrien.

I midten av 1990-årene ble frakt medført i lasterommene på store, vanlige passasjerfly, i såkalte combi-fly (passasjerfly der større eller mindre deler av kabinen benyttes til frakt), i passasjerfly helt ombygd til fraktformål eller i spesielle versjoner levert fra fabrikken for flyfrakt.

Sivile utgaver av militære transportfly kan forekomme, og for stor spesialfrakt kan det være påkrevd å omkonstruere eksisterende flytyper.

Spesialfraktfly vil ofte ha lasteåpninger i nesen eller halen, mens vanlige fraktfly kan ha store sidedører. Paller og containere benyttes i utstrakt grad.

Behovet for flyfrakt er økende, og ventes å vokse mer enn den forventede økning i passasjertrafikken. Utviklingen vil bety at verdens flåte av rene fraktfly kommer til å øke til 2200-2300 i 2015.

Storefrakt fly er blant andre Boeing 747, Boeing 767, DC-10, MD-11 og Airbus A340.  Passasjerfly vil fremover fortsatt stå for ca. 60 % av verdens flyfrakt.

Utviklingen av store, langtrekkende transportfly under den annen verdenskrig la grunnlaget for moderne flyfrakt, og mulighetene ble demonstrert bl.a. gjennom luftbroen til Vest-Berlin i 1948–49, da omtrent 2 mill. tonn forsyninger ble fløyet til den isolerte byen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.