Elgeseter kloster

Tegning av klosterets grunnplan, laget av Gerhard Schøning i 1773 utfra klosterruinen, som man regner med fortsatt må ha vært synlig den gangen. Øverst til venstre står det: Grundris over Helgesæter-Kloster efter de endnu overblevne Levninger af G. S. 1773. Teksten nederst til venstre (oversatt til moderne norsk): A. Kirken. B. Koret. C. Munkenes celler. D. Klostergården. E. Kirkegården. F. En brønn [?] G. En ditto. H. Klosterets uthus. Plantegningen er fotografert omkring 1900.
Av /Nasjonalbiblioteket.

Elgeseter kloster var et kloster ved Nidelva sør for Trondheims gamle bydel (nå midtbyen). Ingen ytre spor av klosteret er tilbake, men rester av det finnes i grunnen under Klostergaten 47 og 60–62, og under gatelegemet mellom disse eiendommene.

Faktaboks

også kjent som:

Helgeseter kloster

Historie

Klosteret ble grunnlagt senest i 1183, visstnok av erkebiskop Øystein Erlendsson, for regulære kanniker av Augustinerordenen. Elgeseter kloster fikk store eiendommer, og Mariakirken ble flyttet dit. Birkebeinerne brente klosteret i 1240, da hertug Skule flyktet dit, men kong Håkon 4 bygde det opp igjen.

Ved reformasjonen ble klosterets prior sittende til 1546, da klosteret ble inndratt av kronen som bolig for den første evangeliske biskopen i Trondheim, og i 1559 gjort til avlsgård for lensherren. Svenskene brente klosteret i 1564. Stein fra ruinene ble brukt til Erkebispegården og Vår Frue kirke.

Navnet

Navnet føres tilbake til norrønt Elgisetr. Første ledd er elg eller elgi-, som blant andre filolog Magnus Olsen regner med har betydningen helligdom (gotisk alhs), et sted for gammel kultus. Da gården i Strinda ble plass for kloster og kirke, fikk navnet ofte skriftformen Helgasetr, men det fortrengte ikke den gamle form som nå er i bruk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg