Konghelle var en norsk middelalderby som lå i det nåværende Bohuslän i Sverige. Dette området var tidligere en del av Norge. Byen lå omtrent 4 km vest for det nåværende Kungälv nord for Göteborg. Konghelle var i middelalderen blant Norges og Nordens viktigste byer og fungerte som et kongelig sentrum. 

Alt i vikingtiden var Konghelle en betydelig handelsplass, men som by ble den ikke med sikkerhet opprettet før på begynnelsen av 1100-tallet. I 1101 møttes de tre nordiske kongene Magnus Berrføtt, Inge Stenkilsson og Erik Ejegod her og fastsatte grensen mellom de tre nordiske rikene. Magnus Berføtts sønn, Sigurd Jorsalfare, skal ha befestet Konghelle med et kastell og vollgrav. Sigurd skal i tillegg ha plassert en relikvie, en flis av det hellige kors som han fikk da han var på korstog til Jerusalem, i Konghelle.

Etter at Konghelle ble brent av venderne i 1136 gikk byen noe tilbake, og den var et sentrum for kampene under de norske borgerkrigene i perioden 1130–1240. Lendmannen Gregorius Dagsson falt på isen ved Konghelle i kamp mot Håkon Herdebrei i 1161.

Ved midten av 1200-tallet var Konghelle rikets sørligste utpost i Håkon Håkonssons ekspansive utenrikspolitikk. Fra denne perioden stammer Ragnhildarholm festning og fransiskanerklosteret. På begynnelsen av 1300-tallet ble Båhus festning bygd i nærheten, og festningen fikk etter hvert større betydning enn byen.

Etter et svensk angrep i 1612 ble Konghelle brent og ødelagt. Byen ble deretter gjenreist nærmere Bohus festning og fikk sitt nåværende navn, Kungälv. Byen ble svensk fra 1658.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.