Konghelle, norsk middelalderby, ca. 4 km vest for det nåværende Kungälv nord for Göteborg. Alt i vikingtiden var den en betydelig handelsplass, men som by ble den ikke med sikkerhet opprettet før begynnelsen av 1100-tallet. Den var i middelalderen blant Norges og Nordens viktigste byer og fungerte som et kongelig sentrum. I 1101 møttes de tre nordiske kongene (Magnus Berrføtt, Inge Stenkilsson, Erik Ejegod) her og fastsatte grensen mellom de tre nordiske rikene. Etter at den ble brent av venderne i 1136 gikk byen noe tilbake, og den var et sentrum for kampene under borgerkrigene. På isen ved Konghelle falt Gregorius Dagsson i kamp mot Håkon Herdebrei 1161.

Ved midten av 1200-tallet var Konghelle rikets sørligste utpost i Håkon Håkonssons ekspansive utenrikspolitikk. Fra denne perioden stammer Ragnhildarholm festning og fransiskanerklosteret. På begynnelsen av 1300-tallet ble Båhus festning bygd i nærheten (se Bohus), og festningen fikk etter hvert større betydning enn byen. Etter et svensk angrep 1612 ble Konghelle brent og ødelagt. Byen ble deretter gjenreist nærmere Bohus festning og fikk sitt nåværende navn, Kungälv. Svensk fra 1658.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.