Cluny, by i Frankrike, Bourgogne, departementet Saône-et-Loire; 4900 innb. (2002). Kjent for sitt gamle kloster, grunnlagt ca. 909 av hertug Vilhelm av Aquitania (Guillaume d'Aquitaine).

På 900-tallet utgikk en kirkelig reformbevegelse fra Cluny. Den bestod særlig i å befri klosteret fra alle utenforstående myndigheter, lege som geistlige, og å stille det direkte under pavestolens beskyttelse. Under en rekke fremragende abbeder, som Odo (926–942), Odilo (994–1049) og Hugo den store (1049–1109), ble livet i Cluny preget av streng askese og gudstjenester med rik liturgi i den praktfulle kirken. Munkene skulle leve etter Benedikts regel med flere skjerpende tilføyelser (consuetudines).

En rekke klostre ble reformert etter dette mønsteret, og ble stilt under tilsyn av abbeden i Cluny. Dette var den første religiøse orden i egentlig forstand. Cluny var en av hovedinspirasjonskildene til den gregorianske reform og kom til å sette sitt preg på kirkens liv i høymiddelalderen, særlig med tanke på styrkingen av pavestolens makt. Cluniacensernes innflytelse nådde høydepunktet under abbed Petrus Venerabilis (død 1156), senere gikk den tilbake. I 1790, under den franske revolusjon, ble moderklosteret i Cluny solgt og kirken revet ned.

I Norden tilhørte Allehelgensklosteret ved Lund og St. Michaels kloster i Slesvig cluniacenserne. Nidarholm kloster i Trondheim (Munkholmen) nevnes også i forbindelse med dem.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.