fiqh

Fiqh er islams rettsvitenskap. Rettsvitenskapen har en sentral plass i islam, og behandler den hellige loven, sharia, slik denne kommer til uttrykk i Koranen og i tradisjonen (sunna, hadith) tolket av de rettslærde.

Fiqh regulerer rituelle handlinger som bønn, faste, ritualbidrag, pilegrimsferd. I tillegg omfatter den også privatrett, strafferett, krigens lover osv. Den klassiske rettsvitenskapen griper med andre ord inn på alle områder av det religiøse, sosiale og politiske liv.

I ortodoks rettstenkning er Gud selv lovgiveren, og sharia er en del av åpenbaringen som ikke kan endres eller tilpasses nye samfunnsforhold. I en noe modifisert form ligger dette synet til grunn for dagens politiske islam, der religionen oppfattes som et politisk, sosialt og økonomisk system, knyttet til kravet om innføring av sharia.

Fiqh har utviklet en egen hermeneutikk, og anvender tre hovedprinsipper i tolkning av skrift og tradisjon: 1) de troendes enighet, eller konsensusprinsippet (idjma), 2) analogiprinsippet (kiyas), og 3) «den personlige forståelse» (ijtihad), som åpner for nytolkninger ved at den rettslærde innen bestemte rammer fritt kan resonnere seg frem til den beste løsningen på et rettsproblem. Sjiaislam har utviklet sine egne regler for anvendelse av ijtihad. Sunniislam gir plass for fire lovskoler (madhhab). Disse anerkjenner hverandre, men har en noe ulik praksis. Hvilken rettsskole en muslim tilhører, er først og fremst geografisk bestemt. Hanafi-skolen, sammen med Shafii-skolen, omfatter i dag størsteparten av den ikke-arabiske verden. Hanafi-skolen, som tidligere dominerte i Tyrkia, dominerer i dag i Pakistan, India, Afghanistan, Irak og Kina. Mange muslimer i Europa følger denne skolen. Maliki-skolen dominerer i Nord-Afrika, i Marokko er den enerådende. Shafii-skolen finner vi i dag i Nord-Egypt og Øst-Afrika, Indonesia, Malaysia og deler av Sørøst-Asia. Hanbali-skolen, den strengeste og mest puritanske av lovskolene, dominerer i dag i Saudi-Arabia.

Sjiaislam har egne lovskoler, den viktigste er den jaffarittiske. Alle rettsskolene er oppkalt etter sine grunnleggere.