Husayn ibn Ali, kalt Martyrenes fyrste, den tredje imam i sjiaislam; sønn av profeten Muhammads fetter, Ali Ibn Abu Talib, og datter, Fatima.

Da den onde Yazid, sønn av omayyade-kalifen Muawiya, overtok kalifverdigheten i 680, ble Husayn oppfordret av sine tilhengere i Kufa (Irak) om å lede opprøret mot ham. Husayn drog mot Kufa med et følge av familie og trofaste tilhengere. De ble omringet av Yazids hær ved Karbala-sletten (Irak), og deres lidelser varte i ti dager. Den 10. i måneden muharram stod det endelige slaget da Husayn og hans følge ble hugd ned.

Sjiamuslimer minnes tragedien ved Karbala i en årlig ti dager lang sørgehøytid i måneden muharram der høydepunktet er Husayns dødsdag, Ashura-dagen ('den tiende dagen'). Husayns skjebne kaster lys over den rettferdiges lidelser i verden. Hans mot og offervilje er et forbilde for troende, og kampen ved Karbala symboliserer den evige kamp mot urett og ondskap.

I siste halvdel av 1900-tallet er politiske tolkninger av Husayns martyrium blitt stadig mer fremtredende. Husayns opprør mot Yazid er symbolet på de undertryktes opprør mot urettferdige regimer både i den muslimske og den vestlige verden.

Husayn er også en elsket skikkelse i sufi-tradisjonen, og flere sunnimuslimske grupper med røtter i sufisme markerer Husayns dødsdag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.