Husayn ibn Ali, kalt Martyrenes fyrste, den tredje imam i sjiaislam; sønn av profeten Muhammads fetter, Ali Ibn Abu Talib, og datter, Fatima. Da den onde Yazid, sønn av omayyade-kalifen Muawiya, overtok kalifverdigheten i 680, ble Husayn oppfordret av sine tilhengere i Kufa (Irak) om å lede opprøret mot ham. Husayn drog mot Kufa med et følge av familie og trofaste tilhengere. De ble omringet av Yazids hær ved Karbala-sletten (Irak), og deres lidelser varte i ti dager. Den 10. i måneden muharram stod det endelige slaget da Husayn og hans følge ble hugd ned.

Sjiamuslimer minnes tragedien ved Karbala i en årlig ti dager lang sørgehøytid i måneden muharram der høydepunktet er Husayns dødsdag, Ashura-dagen ('den tiende dagen'). Husayns skjebne kaster lys over den rettferdiges lidelser i verden. Hans mot og offervilje er et forbilde for troende, og kampen ved Karbala symboliserer den evige kamp mot urett og ondskap.

I siste halvdel av 1900-tallet er politiske tolkninger av Husayns martyrium blitt stadig mer fremtredende. Husayns opprør mot Yazid er symbolet på de undertryktes opprør mot urettferdige regimer både i den muslimske og den vestlige verden.

Husayn er også en elsket skikkelse i sufi-tradisjonen, og flere sunnimuslimske grupper med røtter i sufisme markerer Husayns dødsdag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.