Hizbollah

Hizbollah har røtter i Irans militante høyreorienterte sjia-grupper fra 1940- og 1950-årene og har rekruttert først og fremst blant ungdom fra de minst privilegerte gruppene i de iranske byene. Betegnelsen «Guds parti» ble brukt av ayatollah Khomeini om den politisk-religiøse organisasjonen som trådte frem i kjølvannet av den iranske revolusjonen av 1979. Sammen med andre paramilitære grupper – Pasdaran (Revolusjonsgarden), Komiteh (Revolusjonskomiteene) og SAVAMA (etterretningstjenesten) – spilte Hizbollah en sentral rolle i konsolideringen av det nye islamske regimet. Organisasjonen aksepterte vold for å nå politiske mål, aksjonerte ved universitetene, truet kvinner til å bære slør, angrep journalister osv. Hizbollah ble aldri et politisk parti som i Libanon, men eksisterer som lokale aktivistgrupper. I dag fungerer flere Hizbollah-enheter som privat milits for mektige religiøse ledere.

I Libanon ble Hizbollah grunnlagt som følge av den israelske invasjonen i 1982, først som en militær motstandsbevegelse som også etablerte et sosialt program, deretter organisert som politisk parti i 1992. Hizbollahs etablering og oppslutning var en følge av Musa al-Sadrs politiske mobilisering av Libanons sjiiaer på 1960-tallet – en gruppe som senere ble splittet i synet på den iranske revolusjonen, men sto sammen mot Israels invasjon av Sør-Libanon. Hizbollah tok fra midten av 1980-årene gradvis over innflytelsen blant sjiittene – med hovedfeste vesentlig i Sør-Libanon og Vest-Beirut – på bekostning av Amal, som først sto sentralt i motstandskampen.

Hizbollah erklærte 1985 «hellig krig» mot Israel og Vesten; målet var opprettelsen av en islamsk stat i Libanon. Organisasjonen fikk stor internasjonal oppmerksomhet, både på grunn av en rekke terroraksjoner mot britiske, franske og amerikanske mål i Libanon (1983–84) og ved å ta flere vestlige gisler. De siste ble frigitt i 1992. Hizbollah opprettholdt og styrket sin militære struktur og kapasitet etter at den libanesiske borgerkrigen tok slutt i 1990, da militsgrupper var forutsatt å levere inn sine våpen og nedlegge sin virksomhet. Hizbollah var da en så sterk militær faktor at gruppen kunne fortsette å bygge ut sin militære kapasitet for å bli en avgjørende maktfaktor i libanesisk politikk. Begrunnelsen var at Hizbollah var den sentrale militære del av motstandskampen mot israelsk okkupasjon; senere som en del av forsvarsverket mot eventuelt senere israelsk aggresjon. Hizbollah rettet en rekke angrep mot israelske mål i Libanon og utførte rakettangrep mot mål i Israel fra sine baser i Sør-Libanon.

Hizbollahs første politiske leder, Abbas al-Musawi, ble drept i et israelsk angrep i 1992. Hassan Nasrallah tok over lederposten, og partiet ble samme år del av Libanons regjering. Hizbollahs revolusjonære ideologi og anti-demokratiske elementer ble nå tonet ned til fordel for pragmatisk politikk. Partiets uttalte mål var ikke lenger å etablere en islamistisk stat i Libanon, men å få drevet de israelske styrkene ut de okkuperte områdene i Sør-Libanon. Som følge av motstandskampen iverksatte Israel i 1996 et større angrep på Sør-Libanon, vesentlig rettet mot Hizbollahs baser. I 2000, etter 18 års okkupasjon, trakk Israel ut sine styrker fra landet. Hizbollah framholdt da at bevegelsen dermed hadde lykkes med noe ingen arabiske stater hadde oppnådd tidligere; å påføre Israel et militært nederlag.

Da Hizbollah i 2006 kidnappet to israelske soldater og krevde løslatelse av libanesiske fanger i Israel i bytte, gikk Israel til nytt angrep på Libanon – igjen rettet mot Hizbollah, som i mellomtiden hadde overtatt kontrollen over Sør-Libanon helt ned til grensen, og som hadde styrket sin militære kapasitet. Det var blant annet utplassert flere og bedre langtrekkende raketter som en direkte trussel mot Israels sikkerhet. Angrepet påførte Sør-Libanon store ødeleggelser. Hizbollah bidro med økonomisk støtte i gjenreisningsarbeidet, og kunne på ny styrke sin posisjon i landsdelen.

Partiets popularitet kommer både av rollen det har spilt i kampen mot Israel og at det driver en rekke økonomiske og sosiale hjelpetiltak. Samtidig har det innflytelse gjennom sin militære maktbase. Hizbollah har også lenge drevet en utstrakt propagandavirksomhet, med egen ukeavis, radiostasjon og tv-kanal, Al-Manar.

Hizbollah oppfordret i januar 2011 sine allierte til å trekke seg fra regjeringssamarbeidet, og Libanons regjeringen kollapset som følge av at Hizbollah hadde knyttet allianser på tvers av politisk-religiøse skillelinjer. Partiet lykkes i å få statsminister Saad al-Hariri til å gå av, og kunne selv danne flertallsregjering.

Hizbollah er omstridt både i Libanon, i regionen – og blant stormaktene. På grunn av støtten fra Iran og aksjonene mot Israel er bevegelsen kategorisert som terroristorganisasjon av USA, Nederland, Canada, Bahrain, Egypt og Israel. Fra 2012 er Hizbollah involvert i borgerkrigen i Syria, og i mai 2013 kunngjorde partiets leder, Hassan Nasrallah, at det anså det syriske regimets kamp mot opprørerne som sin. Som følge av den aktive støtten til Bashar Al-Assad, samt anklager om å stå bak et selvmordsangrep som drepte sju israelske turister i Bulgaria i 2012, besluttet EU i 2013 å definere Hizbollas militære fløy som en terrororganisasjon. EUs sanksjoner skal blant annet hindre Hizbollah-sympatisører i Europa fra å sende organisasjonen penger.

• Libanons historie

• Cambanis, Thanassis (2011). A Privilege to Die – Inside Hezbollah's Legions and Their Endless War Against Israel. Free Press.