brunmarmorert breitege

Brunmarmorert breitege er rundt 1,2–1,7 centimeter lang, og 0,7–1,0 centimeter bred. Den har ofte mørk brun farge på oversiden, men fargene kan variere noe med innslag av rødt, svart, grønt og lysere brunt. Den kan utseendemessig forveksles med bærtege, men det er forskjeller i fargemønstrene, blant annet på antennene og beina. Navnet «brunmarmorert breitege» er fra det engelske «brown marmorated stink bug» og henspiller på fargenyansene denne tegen har.

Som alle breiteger har de stinkkjertler på buksiden av kroppen, som kan skille ut et illeluktende sekret om de blir forstyrret.

Brunmarmorert breitege har munndeler som danner en sugesnabel, som den bruker til å suge i seg næring, hovedsakelig fra frukt. Arten er svært allsidig og kan overleve på mer enn 170 ulike vertsplanter, blant annet en rekke av våre treslag som hassel, ask, lind, alm, bjørk, rogn og en rekke ulike frukttrær. Den kan videre leve på en rekke ulike urter og importerte hageplanter. Den overvintrer som voksen, og vil da kunne trekke mot hus, biler, paller med varer, containere og lignende for overvintring. De overvintrer gjerne i større ansamlinger, gjerne tusenvis av individer om populasjonene er store.

Arten har som andre breiteger fem nymfestadier. De lyse grønne/blå til hvite, én millimeter store, tønneformede eggene legges på undersiden av blader, gjerne i grupper på 20–30. En hunn kan legge omkring 400 egg.

Antall generasjoner er svært klimatisk avhengig, og arten kan ha alt fra én generasjon årlig til seks, som den har for eksempel i California og Florida.

Generelt ligger artens frysepunkt på omkring –15 °C, men en stor andel av individene vil dø ved vintertemperaturer mellom –5 og –10 °C. Dette vil for øvrig, i tillegg til akklimatisering, avhenge av vekt og næringsstatus på individene, og i hvilke perioder av overvintringen kulden inntreffer. På steder med streng kulde om vinteren er arten avhengig av å overvintre i oppvarmede menneskeskapte konstruksjoner.

Brunmarmorert breitege er opprinnelig en asiatisk art som i de senere årene har spredt seg til store deler av verden. I 1990-årene ble den utilsiktet spredt til USA, og finnes nå over store deler av Nord-Amerika. På slutten av 1990-tallet dukket den også opp i Europa. Trolig ble den første gang importert som blindpassasjer til Sveits med takstein fra Beijing, Kina. Den har siden spredt seg voldsomt, og finnes nå vidt utbredt over hele kontinentet. Videre ble den trolig introdusert til Russland med italienske byggevarer i forbindelse med OL i Sotsji, og spredte seg derfra videre til Georgia. I tillegg er det funn fra Sør-Amerika og Oseania. Arten er funnet med importerte varer mange steder langt nord hvor den ikke er ansett som etablert, for eksempel i Reykjavik (Island), Røros (Norge) og Kiruna (Sverige).

Arten er påvist 8–10 ganger i Norge med importerte varer, hovedsakelig som overvintrende individer med varer og emballasje. Funnene er gjort over store deler av landet, for eksempel Lillehammer, Brumunddal, Røros og Hønefoss. Arten er påvist én gang utendørs i Norge, men er ikke ansett å være etablert i Norge per januar 2023.

Basert på spredningsmodeller kan arten forventes å etablere seg i Norge. Den vil trolig kunne få en begrenset sørlig utbredelse på grunn av at den er varmekjær, særlig i urbane strøk siden de voksne individene gjerne overvintrer innendørs. Samtidig viser utbredelsesmodeller basert på klimaberegninger fra Sveits at arten der vil kunne doble sin utbredelse i løpet av dette århundre, og samtidig øke antall levesteder hvor arten vil kunne ha to generasjoner årlig.

Siden arten som voksen overvintrer i større ansamlinger, og gjerne i tilknytning til menneskeskapte objekter, spres den spesielt effektivt med økende handel og reiseaktivitet over landegrensene. Overvintrende individer er dessuten inaktive og er dermed vanskeligere å oppdage på varer, baggasje og emballasje, samtidig som spredningsveiene kan være mange. Den kan i tillegg ha en rekke generasjoner årlig i varmere strøk, samtidig som den også er svært mobil og en god flyver. Disse overnevnte faktorene, sammen med at den kan leve på en lang rekke plantearter, gjør at denne arten er en av de mest invasive artene vi har opplevd i nyere tid.

De fleste funn i Norge og Sverige er gjort enten i forbindelse med importerte varer eller i tilknytning til hus (gjerne innendørs).

Brunmarmoret breitege har vist seg å bli en av de mest alvorlige skadedyrene i landbruket, spesielt i fruktproduksjon. Tegene punkterer frukt og gjør at den får utvendige sår, misfarging, korkvev, nekroser og andre skader, samt at de råtner raskere innvendig og dermed blir uegnet for salg.

Allerede ti år etter at arten for første gang ble påvist i USA forårsaket den enorme tap. I 2010 ble det i de midtatlantiske statene beregnet at tapet i produksjon av epler beløp seg til 37 millioner USD, samt at enkelte produsenter av steinfrukt hadde et tap på over 90 prosent.

Få år etter at arten ble etablert i Georgia ble det antatt at den hadde redusert landets produksjon av hasselnøtter med en tredjedel, med årlige tap tilsvarende 60 millioner €. Også i Tyrkia er tapene innen produksjon av hasselnøtter enormt som følge av artens ankomst.

Det er mindre kjent hvordan arten påvirker det lokale biologiske mangfoldet der den opptrer.

Selv om arten ikke direkte kan skade mennesker og bygninger, kan den være en plage for folk ved at den invaderer hjem når den skal overvintre. Under et forsøk i Maryland, USA ble det fra ett enkelt hjem over en periode på 181 dager samlet 26 205 individer av brunmarmorert breitege.

For rederiet Wallenius Wilhelmsen kostet det 24 millioner kroner i 2018 da tre lasteskip fra Japan med mer enn 10 000 nye og brukte biler om bord ble nektet å legge til i New Zealand fordi brunmarmorert breitege ble oppdaget om bord i ett av skipene.

Arten er vanskelig å bekjempe. Dette skyldes at den i stor grad livnærer seg på fruktkjøtt, slik at overfladisk sprøyting med plantevernmidler i mindre grad er effektivt. Siden arten er mobil vil den dessuten raskt kunne spre seg inn igjen i allerede behandlede områder. Det er også indikasjoner på at arten er blitt resistent mot enkelte plantevernmidler. Det er utviklet feromoner for arten, som brukes i storstilt skala i fruktproduksjon, og som trolig er det beste alternativet for å bekjempe denne arten.

Man har i lengre tid vurdert biologisk kontroll for å bekjempe brunmarmorert breitege. Den mest lovende kandidaten var den asiatiske snyltevepsen Trissolcus japonicus, som i all hovedsak parasitterer brunmarmorert breitege. I USA har man siden 2007 hatt denne snyltevepsen i karantene i laboratorium for å undersøke hvordan den eventuelt påvirker stedegent biologisk mangfold. I 2014 ble derimot to ville populasjoner av vepsen oppdaget i USA, hvor begge tilsynelatende var introdusert uavhengig av hverandre og uavhengig av populasjonen i karantene. Snyltevepsen er nå også påvist i Europa (Sveits, Italia og Tyskland).

• invaderende arter
• nebbmunner
• teger
• breiteger