Forskjellige organer som utgår fra hodet hos mange virvelløse dyr, enten i forbindelse med munn og svelg. Hos pattedyr er snabelen en forlengelse av nesen.

Det finnes mange forskjellige typer av snabler hos virvelløse dyr. Blant de ormelignende rekkene har slimormer en hul, muskuløs snabel, som ligger over munnåpningen og svelget. Den kan krenges ut og brukes som fangstredskap. De såkalte krokbærende pølseormer har en meget stor snabel med to grener.  Den kan trekkes inn i motsetning til snabel hos pølseormer, som kan trekke den inn. Mange flerbørstemark har en snabel som omgir svelget. Den kan strekkes ut og feste dyret til underlaget, f. eks. sand eller mudder.

De mest avanserte snabler finnes hos insekter. Sommerfuglenes sugesnabel brukes til å suge næring, men kveiles opp under hodet når den ikke er i bruk. Mange tovinger, som husfluer og spyfluer, har kompliserte sugesnabler til å ta opp væske.

Hos noen pattedyr er nese og overleppe forlenget, inkludert deres hulrom og åpning. Det er spesielt velutviklet hos elefanter, hvor den kraftige snabelen brukes som føleapparat og gripeorgan. Elefantsel (også kalt sjøelefant) har en oppblåsbar nese, som blir en liten snabel. Tapirer har en kort snabel, som kan strekkes ut.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.