snabel

Sommerfugler med sugesnabel har den kveilet opp når den ikke er i bruk. Bildet er tatt med elektronmikroskop.
Av /Dartmouth Electron Microscope Facility.

Snabel er forskjellige organer som utgår fra hodet hos mange virvelløse dyr, gjerne i forbindelse med munn og svelg. Hos pattedyr er snabelen en forlengelse av nesen.

Faktaboks

etymologi:
fra tysk
også kjent som:
proboscis

Virvelløse dyr

Det finnes mange forskjellige typer av snabler hos virvelløse dyr. Blant de ormelignende rekkene har slimormer en hul, muskuløs snabel, som ligger over munnåpningen og svelget. Den kan krenges ut og brukes som fangstredskap. De såkalte krokbærende pølseormene har en meget stor snabel med to grener. Hos pølseormer kan snabelen trekkes inn. Mange flerbørstemark har en snabel som omgir svelget. Den kan strekkes ut og feste dyret til underlaget, for eksempel sand eller mudder.

Insekter

De mest avanserte snablene finnes hos insekter. Sommerfuglenes sugesnabel brukes til å suge næring, men kveiles opp under hodet når den ikke er i bruk. Mange tovinger, som husfluer og spyfluer, har kompliserte sugesnabler til å ta opp væske.

Pattedyr

Elefanter drikker ikke gjennom snabelen, men suger vann opp og blåser det fra snabelen og inn i munnen.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hos noen pattedyr er nese og overleppe forlenget, inkludert de tilhørende hulrommene og åpninger. Dette er spesielt velutviklet hos elefanter, hvor den kraftige snabelen brukes som føleapparat og gripeorgan. Elefantsel (også kalt sjøelefant) har en oppblåsbar nese, som blir en liten snabel. Tapirer har en kort snabel, som kan strekkes ut.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg