Kjemikalieresistens vil si at skadelige organismer kan bli resistente eller motstandsdyktige mot kjemiske bekjempelsesmidler. Resistens mot plantevernmidler gjelder særlig sopp-, insekt- og middmidler.
Utviklingen av plantevernmidler etter andre verdenskrig og den globalt sett sterkt økende bruk av dem har ført til at resistens mange steder er blitt et alvorlig problem, både hos helsefarlige og planteskadelige sopper, insekter og midder. Best kjent er resistens mot DDT hos blant annet husflue, malariamygg og meldugg.
Resistens kan ikke erverves, det er en arvelig egenskap. Forutsetningen for utvikling av resistens er seleksjon. Det vil si at ved jevnlig bruk av et kjemisk middel gjennom flere generasjoner vil de følsomme individer av arten stadig bli drept, mens de resistente overlever og formerer seg videre. Resistens mot ett kjemisk middel kan lett føre til resistens mot kjemisk nært beslektede midler (kryssresistens eller koblet resistens).
Resistens mot ugressmidler ble oppdaget første gang i slutten av 1960-årene. Det skjedde i åkersvineblom etter flerårig, ensidig bruk av middel tilhørende den store gruppen som kalles triaziner. Senere er resistens påvist i mange arter mot en rekke ulike midler. Bruk av samme middel, eller midler med lik virkningsmåte flere sesonger etter hverandre øker risikoen for resistensutvikling. Dette gjelder spesielt hvis middelet har en veldig spesifikk virkemåte. Kjemikalieresistens er påvist i flere ugress også her i landet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.