Resistens, motstandsdyktighet, materialers og organismers motstandsdyktighet mot ytre agens, f.eks. menneskers og dyrs motstandsdyktighet mot sykdom, særlig infeksjonssykdom. Slik resistens kan være medfødt, arvelig betinget (naturlig resistens) eller ervervet (immun resistens), se immunitet (med.).

Resistens betegner også motstandskraft hos bakterier o.a. mikroorganismer mot legemidler, f.eks. antibiotika. Slik resistens kan være a) naturlig, b) betinget i endring av arvelige egenskaper ved mutasjoner, eller c) betinget i spesielle genetiske faktorer (f.eks. plasmider) som kan overføres fra en bakterie til en annen (smittsom resistens). Dette er blitt et betydelig problem i behandling og begrensning av infeksjonssykdommer. Se også antibiotika og bakterier.

Kjemikalieresistens vil si at skadelige organismer kan bli resistente eller motstandsdyktige mot kjemiske bekjempelsesmidler. Resistens mot plantevernmidler omfatter særlig sopp-, insekt- og middmidler. Utviklingen av plantevernmidler etter den annen verdenskrig og den globalt sett sterkt økende bruk av dem har ført til at resistens mange steder er blitt et alvorlig problem, både hos helsefarlige og planteskadelige sopper, insekter og midder. Best kjent er DDT-resistens hos bl.a. husflue, malariamygg og meldugg. Resistens kan ikke erverves, det er en arvelig egenskap. Forutsetningen for utvikling av resistens er seleksjon, dvs. jevnlig bruk av et kjemisk middel gjennom flere generasjoner; de følsomme individer av arten vil stadig bli drept, mens de resistente overlever og formerer seg videre. Resistens mot ett kjemisk middel kan lett føre til det samme hos kjemisk nær beslektede midler (kryssresistens eller koblet resistens). På friland har resistens vært et overkommelig problem i Norge fordi skadegjørere i vårt klima har få generasjoner per år, og behovet for kjemiske midler er mindre. Dessuten behandles bare en liten del av vårt dyrkede areal (som er 3 % av landets areal), slik at en behandlet populasjon stadig blir blandet med individer fra omgivelsene. I lukket rom (veksthus, fjøs, lager osv.) er derimot resistens alminnelig hos husflue, stikkflue, veksthusspinnmidd og ferskenbladlus. Jf. plantevernmidler.

Resistens mot ugressmidler ble oppdaget første gang i slutten av 1960-årene. Det skjedde i åkersvineblom etter flerårig, ensidig bruk av middel tilhørende den store gruppen som kalles triaziner. Senere er resistens påvist i mange arter mot en rekke ulike midler. Mest utsatt for resistens er en dersom samme middel, eller middel med samme virkningsmåte blir brukt flere sesonger etter hverandre, og middelet i tillegg har en svært spesifikk virkningsmekanisme. Kjemikalieresistens er påvist i flere ugress også her i landet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.