snylteveps

Den 30mm lange trevepssnylteren finnes også i Norge.

Snylteveps er en overfamilie av insekter i ordenen årevinger. Larvene snylter på andre insekter, edderkoppdyr eller tusenbein. Det finnes flere titusener arter snylteveps. Mange av artene finnes også i Norge, blant annet den 3 cm lange trevepssnylter.

Faktaboks

også kjent som:
Ichneumonoidea

Beskrivelse

Bygningsmessig er artene forskjellige, men de har alle to hofteringer mellom hofte og lår. Etter måten de lever på deles de i ekto- og endoparasitter. Hos enkelte legger hunnen eggene utenpå verten, som kan være i egg-, larve- eller puppestadiet, noen få snylter også i fullt utviklet stadium (imago), og larven kan leve utenpå under hele utviklingen eller krabbe inn i vertsdyret. Andre plasserer eggene inne i verten. Hver vert blir forsynt med ett eller flere egg. Hos enkelte lammes verten ved eggleggingen, og verten dør straks etter. Hos andre lever verten til snylteren er nesten ferdigutviklet. Enkelte lever som snyltere i andre parasitter.

Systematikk

Snylteveps grupperes i 10–15 familier, men deres systematikk er vanskelig, og mange arter er ennå ikke kjent. Til familien ichneumonider med ca. 30 000 arter i verden (hvorav minst 1000 i Norge), hører en av våre største arter, den ca. 30 mm lange trevepssnylter, Rhyssa persuasoria, som legger sitt egg i trevepslarven, dypt inne i veden. Familien brachonider har ca. 5000–15 000 arter i verden, hvorav minst 100 i Norge. De er mørke, 2–12 mm lange og snylter i forskjellige insekter. Hunnen legger mange egg i verten, og de fullvoksne larvene bryter ut og forpupper seg i kokonger, utenpå eller nær ved den døde verten. Mest kjent er kålmarksnylteren, Apanteles glomeratus.

Betegnelsen snylteveps brukes ofte om overfamilien chalcidider, da disse også har et snyltende levevis.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg