snylteveps

Bygningsmessig er artene forskjellige, men de har alle to hofteringer mellom hofte og lår. Etter måten de lever på, deles de i ekto- og endoparasitter. Hos enkelte legger hunnen eggene utenpå verten, som kan være i egg-, larve- eller puppestadiet. Noen få snylter også i fullt utviklet stadium (imago), og larven kan leve utenpå under hele utviklingen eller krabbe inn i vertsdyret. Andre plasserer eggene inne i verten. Hver vert blir forsynt med ett eller flere egg. Hos enkelte lammes verten ved eggleggingen, og verten dør raskt. Hos andre lever verten til snylteren er nesten ferdigutviklet. Enkelte lever som snyltere i andre parasitter.

Snylteveps grupperes i 10–15 familier, men deres systematikk er vanskelig, og mange arter er ennå ikke kjent.

En av de største artene i familien darwinveps, med ca. 30 000 arter i verden (med minst 1000 i Norge), er den ca. 30 mm lange trevepssnylteren, Rhyssa persuasoria, som legger sitt egg i trevepslarven, dypt inne i veden.

Familien brachonider har ca. 5000–15 000 arter i verden, med minst 100 i Norge. De er mørke, 2–12 millimeter lange og snylter i forskjellige insekter. Hunnen legger mange egg i verten, og de fullvoksne larvene bryter ut og forpupper seg i kokonger, utenpå eller nær ved den døde verten. Mest kjent er kålmarksnylteren, Apanteles glomeratus.

• insekter
• årevinger
• veps
• biologisk bekjempelse