Det var gammel tradisjon i India å illustrere manuskripter. Både buddhister og hinduer hadde praktisert det fra gammelt av, og jaina-tilhengerne, særlig i Gujarat, hadde utviklet en stil som kom til å spille en rolle også for muslimske stilarter.

Men først og fremst er bokmaleriet påvirket av persiske forbilder, særlig mughal-maleriet,som vokste frem ved Akbars hoff. Hans forgjenger Humayun hadde i sin landflyktighet i Persia møtt kunstnere som fulgte ham tilbake til India. Akbar opprettet verksteder der malere illustrerte kjente klassikere.

Mest kjent er Hamza-nama, bilder fra Muhammeds onkels liv, i så stort format at de må ha vært brukt av historiefortellere til fremvisning. Særlig britiske museer eier praktverker fra denne tiden, f.eks. Sa'di's Gulistan og Babur-nama (British Museum), Anvar-i Suhaili (School of Oriental Studies), Tuti-nama (Chester Beatty Library), Akbar-nama (Victoria and Albert Museum).Razm-nama, illustrasjoner til Mahabharata, eies av maharajaen av Jaipur.

Mens landskapet bevarer sin kinesisk-persiske utforming, og blomsterarabeskene i all sin detaljrikdom røper iransk opprinnelse, bruker mughal-malerne sterkere og flere farger i en ofte sterkt realistisk bildekomposisjon. Tydeligst er dette i alle dyrebildene og i portrettene. Kjennskap til europeiske bilder som takket være portugisiske misjonærer havnet ved Akbars hoff, førte også til at malerne studerte perspektiv og innførte det i sine bilder.

Størst interesse knytter det seg i dag til de lokale stilarter slik disse utviklet seg hos både muslimske og hinduiske fyrster som forbandt innflytelse fra mughal-maleriet i Delhi med lokale tradisjoner. Denne prosessen kan studeres i rajput-maleriet fra Rajasthan med hinduiske motiver i dristige farger. Særlig Mewar er et interessant eksempel. Noe lignende gjelder Pahari-kunstenfra Panjab Hills.

Miniatyrer fra Basohli, Chamba, Garhwal, Kangra og Kulu har lenge vært ettertraktet av samlere, og senere har også navn som Guler, Mandi, Mankot, Nurpur og Sirmur dukket opp. Skolene på Deccan, f.eks. Bijapur og Golconda, er særlig kjent for sine forfinede portretter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.