New Delhi

Old Delhi ligger vest for Det røde fort (Lal Qila) og kalles enda ofte Shahjahanabad, etter grunnleggeren Sjah Jahan. Det er en tettbefolket by med trange gater, omgitt av murer, bygd på midten av 1600-tallet og forsterket i begynnelsen av 1800-tallet av britene, som bygde tårnene om til bastioner. Det røde fort ligger ved Yamuna og har sitt navn etter den røde sandsteinen, som har gitt byggemateriale til de 16 meter høye murene. Det ble bygd i årene 1628–1658 av Sjah Jahan som keiserslott, og dannet en hel by for seg.

Det røde fort ble også kalt Den sjuende byen, ettersom Sjah Jahan var den sjuende herskeren som hadde anlagt sin egen by her. Da britene omdannet det til citadell ble mye ødelagt, men enda står arkitektoniske praktstykker, som hallen for privataudienser (Diwan-i Khas) og for offentlige audienser (Diwan-i Aam) samt Perlemoskeen (Moti Masjid), oppført av Sjah Jahans sønn Aurangzeb, i hvit og lysegrå marmor.

Rajghat på elvebredden like sør for fortet er etter Mahatma Gandhis bålferd blitt et av Indias mest søkte valfartssteder. Sørvest for fortet ligger Jama Masjid (1644–1656), som er Indias største moské og en av verdens største. Den ble bygd av Sjah Jahan i rød sandstein innlagt med hvit marmor. Den viktigste forretningsgaten er Chandni Chowk (Sølvgaten), engang kjent som «verdens rikeste gate», nå en livlig basargate.

New Delhi ligger sørvest for Old Delhi. Den ble anlagt i årene 1912–1929 og innviet som Indias nye hovedstad i 1931, landets åttende hovedstad. Med sin regelmessige byplan, de mange parkene og alleene, samt de lave og stilrene offentlige bygningene, står New Delhi i sterk kontrast til Old Delhi. Arkitekten bak byplanen, Edwin Lutyen, la vekt på å legge gatenettet slik at de historiske minnesmerkene i gamlebyen er lette å oppsøke. New Delhi representerer derfor en interessant forening av gammelt og nytt. En bred bulevard går mellom ulike offentlige bygninger; fra minnesmerket over falne indere under første verdenskrig, India Gate, til Rashtrapati Bhavan i rød sandstein og marmor, i sin tid visekongens, nå presidentens embetsbolig. Sørøst for India Gate ligger festningen Purana Qila, bygd i årene 1538–1545, og sør for denne, Delhi Zoo.

Delhi har et mangfold av monumenter som representerer de ulike herskerne. Sør for New Delhi ligger den om lag 70 meter høye minareten Quatab Minar, et seiersmonument som sultan Quatab-ud-din Aibak startet byggingen av i 1199 etter hans overtakelse av Delhi. Monumentet står fra 1993 på UNESCOs verdensarvliste. Ved foten av minareten ligger Quawwat-ul-Islam Masjid, som er Indias første moské, bygd på 1100-tallet.

Sør for Delhi Zoo ligger et gravpalass bygd på 1500-tallet. Dette gravpalasset rommer flere mogulers graver, blant annet stormogul Humayuns (1508–1556), og det representerer en byggestil som senere nådde høydepunkter i Agra og Fatehpur Sikri. Byen har en rekke museer og gallerier, blant annet nasjonalmuseum, nasjonalgalleri for moderne kunst, jernbanemuseum, internasjonalt dukkemuseum og Nehru-museet.