harem

Harem er et begrep som, særlig i en islamsk kontekst, brukes om den delen av en bolig der ingen menn utenom nærmeste familie har adgang, og om de kvinnene som bor der.

Faktaboks

uttale:
hˈarem
etymologi:

fra arabisk «forbudt», jevnfør haram

Harem er et europeisert form av et ord som betyr 'atskilt'. Det er dannet over den arabiske konsonantstammen hrm med grunnbetydningen forbudt, urørlig, som blir brukt til å betegne både det hellige (for eksempel byen Mekka) og det urene (for eksempel svinekjøtt), se haram.

I et arabisk hus er al-haram kvinnenes del av huset, der ingen menn utenom den aller nærmeste familie har adgang. Fyrste- og rikmannsharemer, for eksempel hos sultaner, har vært kjent for å kunne romme tallrike konkubiner og slavinner i tillegg til de lovlige fire hustruene. Imidlertid er monogamt ekteskap det vanlige, og et harem vil derfor normalt omfatte husmoren med hjemmeboende døtre og svigerdøtre og disses barn, i rom atskilt fra dem hvor mannlige gjester mottas.

Hareminstitusjonen hører nært sammen med andre skikker som tjener til å holde kvinnene borte fra det offentlige livet, for eksempel sløret. Tilsvarende skikker finnes i mange kulturer, som for eksempel i tradisjonelle, greske samfunn, som beskrevet av antropologene Michael Herzfeld og Jill Dubisch. Islam fører altså videre gamle kulturtradisjoner fra det østlige middelhavsområdet, bestyrket ut fra Koranen.

Etter første verdenskrig førte moderniseringsprosesser og sosiale omveltninger til tilbakegang for disse skikkene, men i senere år har fundamentalistiske strømninger styrket dem i en rekke land.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg