Harem, europeisert form av et ord dannet over den arabiske konsonantstammen hrm med grunnbetydningen forbudt, urørlig, brukt til å betegne både det hellige (f.eks. byen Mekka) og det urene (f.eks. svinekjøtt) (se haram). I et arabisk hus er al-haram kvinnenes del av huset, der ingen menn utenom den aller nærmeste familie har adgang. Fyrste- og rikmannsharemer har vært kjent for å kunne romme tallrike konkubiner og slavinner i tillegg til de lovlige fire hustruer. Men siden monogamt ekteskap er det vanlige, vil et harem normalt omfatte husmoren med hjemmeboende døtre og svigerdøtre og disses barn, i rom atskilt fra dem hvor mannlige gjester mottas. Haremsinstitusjonen hører nært sammen med andre skikker som tjener til å holde kvinnene borte fra det offentlige liv, f.eks. sløret. Tilsvarende skikker finnes i mange kulturer, og islam fører her videre gamle kulturtradisjoner fra det østlige middelhavsområdet, bestyrket ut fra Koranen. Etter den første verdenskrig førte moderniseringsprosesser og sosiale omveltninger til tilbakegang for disse skikkene, men i senere år har fundamentalistiske strømninger styrket dem i en rekke land.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.