Buddhistisk kunst er en samlebetegnelse for en rekke ulike kunstneriske uttrykk knyttet til buddhismen og utviklet over svært lang tid – fra buddhismens opprinnelse rundt år 400 fvt. til i dag – og i en mengde ulike områder og kulturer. Den buddhistiske kunsten er dels ikonografisk med ulike utforminger av Buddha, og i mahayana også av bodhisattvaer og tantriske guddommer. Buddha er vanligvis fremstilt som munk, og bodhisattvaene som unge prinser.

Selv om den buddhistiske kunsten nok opprinnelig vokste frem for å imøtekomme lekfolkets behov for synlige fremstillinger av den buddhistiske læren (dharma), ble den veldig tidlig en integrert del også av munkenes liv. Allerede den tidligste bevarte buddhistiske kunsten er knyttet til stupaene og, noe senere, til klostrene i Ajanta, Ellora osv.

Statuer og andre avbildninger står i sentrum for buddhismens kultiske liv og blir innviet ved bestemte seremonier. En Buddha-statue er dermed mer enn bare et kunstverk. Statuen er ofte hul og fylt med papirstrimler med hellige formler o.l., og i sjeldne tilfeller også relikvier. Spesielt i mahayana fungerer billedkunsten også som støtte for meditasjonsøvelser og derved som en vei til oppnåelsen av nirvana.

Det finnes også fortellende kunst som forestiller episoder både fra Buddhas siste og tidligere liv. Denne type kunst har ofte et mer folkelig preg og er friere i utformingen; den finnes både som relieffer i stein og som malerier på stoff.

Buddhistiske motiver kan også gjøre seg gjeldende i brukskunst av mange slag. Spesielt i den tantriske buddhismen brukes tallrike rituelle gjenstander – for eksempel vajraer – som ofte representerer en høyt utviklet metallkunst.

Ifølge tradisjonen skal flere portretter av Buddha ha blitt skapt allerede mens han levde i India. Den tidligste bevarte buddhistiske kunst – fra omkring første århundre fvt. – forestiller imidlertid aldri Buddhas person, men lar ham bli representert av bestemte konvensjonelle symboler; som fotavtrykk, lærens hjul og oppvåkningens tre. Det beste eksempel på denne tidlige kunsten finner vi i form av relieffer på portalene til stupaen ved Sanchi.

Fra 100-tallet evt. oppstår det tre kunstretninger der også Buddha selv fremstilles. Tallrike skulpturer og relieffer i stein er bevart.

  1. Gandhara-kunst. Lengst i nordvest, i Gandhara, dominerer hellenistiske forbilder som kommer til uttrykk i relieffer og Apollon-lignende Buddha-figurer. Samtidig er de ikonografiske detaljene klart indiske. Gandhara-skulpturen ble ført videre til Sentral-Asia, og enkelte stiltrekk videre til Kina og Japan.
  2. Mathura-kunst. Sør for Delhi, i Mathura, finner vi en mer opprinnelig indisk skole. Det ble tidligere antatt at denne kunstretningen hadde oppstått under innflytelse fra Gandhara, men man antar nå at Mathura-kunsten har en selvstendig parallellutvikling.
  3. Amaravati-kunst. Endelig vokste det i denne tiden frem en buddhistisk kunst på Indias østkyst, ved Amaravati, som ble ført videre til Sri Lanka.

Gupta-perioden (300–600-tallet evt.) er den klassiske periode i indisk buddhistisk kunst. Gupta-kunsten har sitt tyngdepunkt i Nord-India, med minnesmerker i Mathura, Sarnath og Buddh Gaya. Fra denne perioden finner vi den tidligst bevarte malerkunsten i India, i de buddhistiske huletemplene i Ajanta.

Buddhistisk kunst fikk en siste blomstringstid i India under Pala- og Sena-dynastiene i Bengal (850–1200), best bevart i form av mindre statuer i stein og metall av tantriske buddhaer og andre guddommer, og enkelte illustrerte palmebladmanuskripter fra slutten av denne perioden. Også i Kashmir fantes en viktig lokal buddhistisk kunstretning frem til 1200-tallet, og i Nepal har en utløper av Pala-kunsten levd videre til våre dager. Disse tre områdene har i sin tur gitt vesentlige elementer til tibetansk kunst.

Den buddhistiske kunst ble spredt med buddhismen til store deler av Asia. I direkte avhengighet av den indiske tradisjonen, men med sterke impulser også fra den iranske sassanide-kunsten, finnes både skulpturer og malerier i Afghanistan. Særlig berømt var den 53 m høye statuen av Buddha hugd ut i fjellsiden ved Bamian (vest for Kabul) fra 300–400-tallet evt. I 2001 ble denne skutt og sprengt i stykker av det fundamentalistiske Taliban-regimet. Videre er praktfulle fresker fra bystatene i oasene langs Silkeveien gjennom Sentral-Asia (Khotan, Miran, Turpan) avdekket gjennom arkeologiske utgravninger på 1900-tallet.

Buddhismen nådde Kina i de første 100 år evt. Her mottok den sterke impulser fra stedegne tradisjoner, særlig taoismen, og nye kunstformer ble utviklet, f.eks. tusjtegningen. I Kina nådde den buddhistiske kunst sitt høydepunkt under Tang-(600–900-tallet) og Song-dynastiene (900–1200-tallet). Landskapsmaleriet, der den typisk taoistiske naturinnlevelse ble omtolket i lys av mahayanas filosofiske begreper, var også en ny kunstform.

Japansk kultur ble utsatt for en dyptgående påvirkning fra buddhismens side, og kunsten ble utviklet under koreansk og kinesisk innflytelse. Som høydepunkter kan nevnes Nara-periodens kunst (710–94) med blant annet utsmykningen av Horyuji-templene, Kamakura-perioden (1185–1336) med sentre i Kyoto og Kamakura, kjent for praktfulle tempelbygg og skulpturer, bl.a. den 11 m høye bronsestatuen av Buddha Amitabha i Kamakura fra 1252, og den zen-inspirerte malerkunsten på 1400- og 1500-tallet.

I Myanmar, Thailand og Khmer-riket kom det frem en rik buddhistisk kunst, der hvert område hadde sitt eget særpreg. I disse landene er buddhistisk kunst levende til våre dager. I Indonesia fantes blomstrende buddhistiske sentre på Sumatra og Java (Borobudur) frem til 1200–1300-tallet.

Buddhismen kom til Tibet på 700-tallet, vesentlig fra India (Bengal, Kashmir), men også fra Sentral-Asia og Kina. Alle disse kulturer leverte sine bidrag til utviklingen av en særpreget buddhistisk kunst, som med flere lokale variasjoner har levd videre i Tibet til 1959. Den har tjent som mønster for den buddhistiske kunsten i Mongolia og Himalaya-området, for eksempel Bhutan. Særlig de tantriske guddommene har fått en rik ikonografisk utforming i tibetansk kunst.

  • Rhie, Marylin M. & Robert A.F. Thurman: Wisdom and compassion : the sacred art of Tibet, 1991, isbn 0-939117-04-5, Finn boken
  • Seckel, Dietrich: The art of Buddhism, 1964, Finn boken
  • Snellgrove, David L., red.: The image of the Buddha, 1978, isbn 92-3-101426-9, Finn boken
  • Winje, Geir m.fl.: Guddommelig skjønnhet: kunst i religionene, 2001 (kap. 3: «Buddhismen»), isbn 82-15-00053-3, Finn boken
  • Zwalf, W., red.: Buddhism: art and faith, 1985, isbn 0-7141-1432-4, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.