film i India

Allerede i 1896 holdt brødrene Lumières assistent Marius Sestier (1861—1928) den første filmforestillingen på Hotel Watson i Mumbai. Det ble en umiddelbar suksess. Indias første aktualitetsfilm ble produsert i 1899, mens de første spillefilmene, Raja Harishcandra og Bhasmasur Mohini, ble laget i 1913 av pioneren Dhundiraj Govind Phalke (1870—1944). Blant de snaut 1300 filmene som ble produsert før lydfilmen gjorde sitt inntog, er Prem Sanyas (The Light of Asia, 1925), om Buddhas liv, i regi av Himanshu Rai (1892—1940) og tyskeren Franz Osten (1876—1956).

Den første indiske lydfilmen, Alam Ara (1931), innvarslet en ny og bredere suksess for indisk film. Filmindustrien vokste raskt og ble splittet opp i forskjellige språkområder. Hindi-filmen (også kjent som All-India-filmen) ble etablert som det største segmentet, med et stort antall produsenter i Indias tre filmhovedsteder Mumbai, Chennai og Bangalore. I sør lages film på språkene telugu, tamil, kannada og malayalam, og bengali-filmen har hovedbase i Kolkata. Fra 2021 har telugu-filmen vært Indias ledende målt i antall kinobesøk, etterfulgt av hindi og tamil. Disse tre utgjør i dag den største delen av industrien.

Indisk film utviklet seg etter lydfilmen til en folkelig og stilisert kunstform med sang, dans og koreografi. Filmhistorisk sett er perioden fra 1940 til tidlig 1960 regnet som en gullalder for indisk film, særlig på grunn av den alternative bevegelsen Parallel Cinema (eller New Indian Cinema), som la større vekt på sosialrealisme og sosiopolitiske spørsmål enn det man var vant med i indisk mainstream-film på denne tiden.

Filmskaperne innenfor denne retningen var i hovedsak bengalske, inkludert Satyajit Ray, som den dag i dag regnes som den aller viktigste indiske filmregissøren. Andre eksempler fra perioden er Dharti Ke Lal (1946, regissert av Khwaja Ahmad Abbas), Neecha Nagar (1946, regissert av Chetan Anand), Nagarik (1952, regissert av Ritwik Ghatak) og Do Bigha Zamin (1953, regissert av Bimal Roy). Rays trilogi om unggutten Apu: Pather Panchali (1955), Aparajito (1956) og Apus verden (1959) står imidlertid igjen som de internasjonalt meste kjente og hyllede verkene fra denne gullalderen.

På begynnelsen av 1970-tallet hadde hindi-filmen stagnert rent tematisk, etter en overflod av særlig romantiske musikaler. Manusforfatterne Salim–Javed (Salim Khan og Javed Akhtar) bragte ny giv inn med krimfilmer satt til Bombay, som Zanjeer (1973) og Deewaar (1975). I 1982 kom blockbusteren Disco Dancer (1982) av Babbar Subhash, som også ble et vendepunkt og startet en ny bølge med disco-musikk i indisk film. Mira Nair fikk et internasjonalt gjennombrudd med Salaam, Bombay! (1988), hennes debutfilm.

De mange språkområdene med sine separate filmindustrier har hatt individuelle utviklinger frem til i dag, men særlig innenfor Bollywood-filmen har fokuset på filmstjerner gradvis økt og er viktig for filmenes suksess.

I 2022 ble action-periodefilmen KGF 2 den tredje mest innbringende indiske filmen noensinne på verdensbasis, bak sportsfilmen Dangal (2016) som nummer én og actionfilmen Baahubali 2 (2017) som nummer to.

• Bollywood
• India

• Jaikumar (2006): Cinema at the end of empire : a politics of transition in Britain and India (Internet Archive)
• Kaur og Sinha (redaktører) (2005): Bollyworld : popular Indian cinema through a transnational lens (Internet Archive)
• Mehta og Pandharipande (2011): Bollywood and globalization : Indian popular cinema, nation, and diaspora (Internet Archive)
• Pendakur (2003): Indian popular cinema : industry, ideology, and consciousness (Internet Archive)
• Rajadhyaksha og Willemen: Encyclopedia of Indian Cinema (1999) (Internet Archive)
• Vasudevan (redaktør) (2000): Making meaning in Indian cinema (Internet Archive)
• Treff på «Indian cinema» i jstor (tidsskriftartikler)

• Gukulsing, K. Moti og Dissanayake, Wimal (redaktører) (2013): Routledge Handbook of Indian Cinemas. Routledge. ISBN 978-1138311480
• Gopalan, Lalitha (2010): The Cinema of India (24 Frames). Wallflower Press. ISBN 978-1905674930
• Majumdar, Rochona (2021): Art Cinema and India’s Forgotten Futures: Film and History in the Postcolony. Columbia University Press. ISBN 978-0231201049
• Rajadhyaksha, Ashish (2016): Indian Cinema: A Very Short Introduction. OUP Oxford. ISBN ‎ 978-0198723097
• Raghavendra, M.K. (2017): Beyond Bollywood : The Cinemas of South India. Harper Collins. ISBN 978-9352645695