Ostindiske kompani, engelsk selskap for handel på India, stiftet på slutten av 1500-tallet; fikk 1600 av Elizabeth 1 enerett til handel på alle land bortenfor Kapp det gode håp og Magellanstredet. Opprinnelig var det 125 deleiere i kompaniet.

De første ferdene gikk så langt som til Japan; 1610 ble det grunnlagt faktorier ved Bengalbukta, i Masulipatnam (Machilipatnam) og Pettapoli. På denne tid hadde Nederland faktisk monopol på krydderhandelen, og det ble skarp motsetning til det nederlandske kompaniet. Etter massakren i Amboina (Ambon) i 1623, da den nederlandske guvernøren henrettet de engelske handelsmennene på stedet, oppgav engelskmennene handelen på Krydderøyene (Molukkene) og holdt seg til India. Kompaniet fikk sitt monopol fornyet av Oliver Cromwell og ble spesielt hjulpet frem av Karl 2. Det fikk rett til å erverve land, slå mynt, holde egen hær, anlegge festninger, slutte forbund, føre krig og ordne sitt eget rettsvesen. Kompaniet hadde således praktisk talt rettigheter som en suveren makt (1689), og umåtelige inntekter.

I annen halvdel av 1700-tallet ble selskapets karakter forandret; før holdt det seg bare til handelen, og ordnet sine saker selv, men etter Robert Clives seier ved Plassey  1757 regjerte kompaniet faktisk over store landstrekninger i India, og disse måtte på en eller annen vis underlegges den britiske regjeringens styre. 1773 fikk regjeringen rett til å gripe inn i kompaniets administrasjon. Det mistet monopolet på India-handelen 1813 og på Kina-handelen 1833; under sepoyopprøret  1857—1859 ble alle rettigheter overført til den britiske kronen, og kompaniet oppløst 1873.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.