Brigaden i Nord-Norge

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Brigaden i Nord-Norge (Brig N) var en feltoppsatt hæravdeling i Troms, i perioden 1953–1995; og var én av to stående brigader i den norske hærstrukturen under Den kalde krigen. Den ble opprettet som et ledd i gjenoppbyggingen av Hæren etter den andre verdenskrig, og styrkingen av Forsvaret under Den kalde krigen. Brigaden hadde en todelt oppgave: Som en innsatsklar beredskapsstyrke, og som en utdanningsavdeling for mobiliseringshæren.

Brig N var en videreføring av Tysklandsbrigaden, som ble trukket hjem i 1953, og ble formelt erklært operativ 1. september 1953.

Brig N ble nedlagt med virkning fra 1. januar 1996, og feltavdelingene inngikk deretter i 6. divisjon. Under omorganiseringen av Hæren i 2002 ble Brigade Nord opprettet som en ny organisasjon, også den med hovedtyngde i indre Troms. Med sin 43-årige historie og sin størrelse er Brigaden i Nord-Norge Forsvarets største operative avdeling noen gang. Rundt 200 000 vernepliktige soldater avtjente sin førstegangstjeneste i Brig N.

Funksjon

Brigaden i Nord-Norge hadde en i hovedsak todelt funksjon: Som en stående avdeling (delvis oppsatt og med deler på høy beredskap) var den en vesentlig del av det landmilitære invasjonsforsvaret i Nord-Norge; som en komplett brigade (med alle våpen- og troppearter) var den en viktig utdanningsinstitusjon for felthæren.

Under Den kalde krigen var Brig N sentral i forsvaret mot en mulig invasjon fra Sovjetunionen. Brigaden var lagt til indre Troms, som var definert som det defensive tyngdepunktet for det territorielle forsvaret. Brigaden skulle her sørge for at motstanderen skulle stanses, og holde stand til allierte forsterkninger kunne ankomme. Forsvarsplanleggingen gikk lenge ut på at Finnmark ikke kunne holdes, og at Norge måtte være forberedt på invasjon østfra, både inn i Finnmark og gjennom Finland. Deler av brigaden sto derfor i lange perioder på høy beredskap, ned i 30 minutter, for å kunne møte et angrep. Et stortingsvedtak fra juli 1953 fastslo at de to stående brigadene i den ny hærstrukturen skulle fungere som stående beredskapsstyrker i utsatte områder, inntil mobilisering var iverksatt.

Under hele sin eksistens var Brig N sentral i utdanningen av norske hærsoldater og -avdelinger, fra alle troppearter. Soldatene ble trent i grunnleggende militære ferdigheter samtidig som de ble øvd under de spesielle og krevende forholdene i Nord-Norge. Som følge av Stortingets innføring av ny hærordning i 1953, skulle de stående brigadene være oppsatt med vernepliktige soldater inne til førstegangstjenesten. Dermed var de også definrt som utdanningsavdelinger.

Organisering

Brigaden i Nord-Norge var en fullt oppsatt feltbrigade, med de operative avdelinger og ledelseselementer som inngitt i en brigade. Oppsettingen varierte noe gjennom årene, i tråd med endringer i vedtatt struktur for en feltbrigade.

Oppsetting

Den normale oppsetning for en brigade, som gjaldt de første årene etter krigen, var en mannskapsstyrke på rundt 5000. Brigadestaben ble støttet av et stabskompani, et sambandskompani og en militærpolititropp som kommandoledd. Manøveravdelingene besto av tre infanteribataljoner og en hjulryttereskadron. Støtteavdelingene besto av en feltartilleribataljon, et panservernbatteri, et luftvernbatteri og et ingeniørkompani, mens forsyningsavdelingene besto av et transportkompani, en intendanturtropp, et våpenteknisk kompani, et sanitetskompani og en felthygienisk enhet. I tillegg til denne standardiserte organisasjonen fikk Brig N enkelete spesialavdelinger. En av disse var, fra starten, et kløvkompani (transportenhet med hester).

Ved etableringen i 1953 var ikke brigaden fullt oppsatt, men besto av en styrke på 3710 soldater, og var da nærmest en halvbrigade. Brigaden med dens avdelinger var organisert i tråd med gjelende plan for oppsetting ved krig (krigsoppsettingsplan), men bare de to infanteribataljonene var fulltallige ved etableringen. Den reduserte oppsetningen skyldes særlig mangel på forlegning og annen infrastruktur. Ennå i 1953 måtte over halvparten av styrken forbli i Sør-Norge grunnet mangelfull forlegningskapasitet – som kom på plass først mot slutten av tiåret.

Kjernen i brigaden var de tre infanteribataljonene og feltartilleriet. 1. bataljon ble forlagt på Setermoen; 2. bataljon på Skjold (1955); deretter kom 3. bataljon, først lagt til Bodø (1958), så til Åsegarden ved Harstad (1963), med et geværkompani avdelt til forsvar av Andøya flystasjon. Feltartilleriet ble lagt til Setermoen. Hovedtyngden av bataljonen var på plass i løpet av 1955; infrastrukturen først rundt 1960.

Hjulryttereskadronen ble i 1961 omgjort til en lett stridsvogneskadron, etter at Hæren ble tilført middelstunge stridsvogner. Fra 1963 ble den til Oppklaringseskadronen. Stridsvogeskadronen ble formelt etablert i 1965, og overført fra Trandum til Bardufoss.

Fra etableringen i 1953–1954, og fram ti 1993, hadde brigaden et geværkompani forlagt i Skibotn i Lyngen. Dette var en fremre vakt langs mellomriksveien fra Finland, og skulle forsinke en sovjetisk framrykking langs denne aksen.

Utrustning

Materiell ble gradvis tilført, delst bestående av tysk krigsbytte og britisk utrustning tatt med fra Tysklandsbrigaden; etter hvert nyanskaffet materiell, mye i form av våpenhjelpen fra NATO.

Brigaden ble tidlig satt opp med blant annet lette stridsvogner og felthaubits. I 1959 fikk Feltartilleribataljonen den første rakettartilleriavdeling, utrustet med den amerikanske Honest John-raketten, og ble i 1960 tilført selvdrevet artilleri, som et første skritt i å mekanisere artilleriet. Det franske panservernrakettsystemet SS–11 ble anskaffet i 1965, organisert i en artilleriavdeling på Setermoen. Panservernansvaret på brigadenivå ble i 1967 overført til Kavaleriet, og det franske Entac-systemet anskaffet. Lette stridsvogner (M24) ble bygd om til panserjagere, fordelt på seks panserverneskadroner. Brigaden ble også blant annet tilført bombekastere (NM95) fra Storbritannia, panservernraketter (M 72) og luftvernkanoner (NM45) fra Kongsberg, 2000 beltevogner (BV 202N) fra Sverige, 2100 Volvo feltvogner og 1375 lastevogner (M 621); de siste gjennom våpenhjelpen. M 113 pansrede personellkjøretøy ble også anskaffet. Brigaden var oppsatt med AG3 automatgevær og MG3 maskingevær som håndvåpen.

Som følge av vedtatte strukturendringer på slutten av 1980-tallet, ble brigadene tilført blant annet nye håndvåpen og forsterket panservernvåpen. Det svenske luftvernrakettsystemet Robot 70 ble anskaffet, og de allerede anskaffede Leopard I stridsvogner ble modernisert. 2600 nye beltevogner (BV 206) og 2550 feltvogner (Mercedes), tunge lastevogner og spesialkjøretøy ble også innkjøpt. Nytt sambandssystem (TADKOM) ble utprøvd ved Brig N fra 1982, og inngikk i strukturen fra 1987.

Fra 1963-1964 fikk brigaden dedikert helikopterstøtte fra 339 skvadron på Bardufoss, etter at Hæren ble tilført egen helikopterkapasitet i form av Bell UH–1; erstattet av Bell 412 fra 1987.

Utvikling

Blant annet som følge av nye materiellanskaffelser ble feltbrigadens oppsetting noe endret fra 1976, med en ramme på 5100 personer. Manøveravdelingene besto da av tre infanteribataljoner, mens en oppklaringseskadron inngikk i de taktiske støtteavdelignene.

Den sørste omorganiseringen av brigaden skjedde i 1987–1988, da den gikk fra å være en ren infanteribrigade til å bli organisert som en panserforsterket (langt på vei mekanisert) brigade. En panserbataljon ble tilført som manøveravdeling, og en panserverneskadron inngikk som taktisk støtteavdeling, og en oppklaringseskadron som kommandoledd. Brigaden fikk dermed økt mobilitet, beskyttelse og slagkraft, og ble mer lik tilsvarende enheter i alliansen. Omorganiseringen av Brig N var starten på en prosess mot mekanisering av Hæren, som har fortsatt, og er gyldig for langtidsplanleggingen ennå på 2000-tallet, i tråd med NATOs strukturkrav om en fullmekanisert norsk brigade, nå Brigade Nord.

Gjennom Hærens nye Struktur 90-prosjekt ble Brigaden i Nord-Norge prioritert, inklusive med mekanisering. Dette innebar også at 1. bataljon fra 1987 ble overført til mobiliseringsstatus, og erstattet i strukturen av Panserbataljonen. Forsyningskompaniet ble nedlagt ved utgangen av 1986, og virksomheten overført til det nye Trenkompaniet. Etter omorganiseringen i 1987/87 besto Brig N av ca. 4500 personer.

Historikk

Brigaden i Nord-Norge ble til mye som en følge av Den kalde krigen, og den tiltagende spenningen, som også innbefattet Norge, etter at NATO ble opprettet i 1949. Norge fikk behov for å styrke sitt forsvar, og særlig den landmilitære delen. Sør-Norge ble først prioritert, før større vekt ble tillagt Nord-Norge, også som følge av allierte vurderinger. Det ble anbefalt at det ble opprett to stående brigader; én i hver landsdel. For å makte dette, trakk Norge ut sitt styrkebidrag fra den allierte okkupasjonen av Tyskland (Tysklandsbrigaden og Tysklandskommandoen). Disse ble så reetablert i Nord-Norge, som Brig N og 6. divisjonskommando. Mange av nøkkelstillingene i den nye Brig N ble først bekledd av offiserer med brigade-erfaring fra Tysklandsbrigadene.

Opprettelse

Beslutningen om oppretting av Brigaden i Nord-Norge ble fattet av Stortinget 26. juni 1952. Øvingsplassene til den nye brigaden ble fastsatt til Bardufoss, Heggelia, Setermoen og Skjold i indre Troms, samt Skibotn i nordre Troms. Brigaden ble først benevnt Brigade 12, før den formelt fikk navnet Brigaden i Nord-Norge i oktober 1953.

Første sjef for Brigaden i Nord-Norge var oberst Leif C. Rolstad. Avdelingen tok i bruk det samme merket som allerede var godkjent for 6. divisjon, og som også ble brukt av Troms landsforsvar: en hvit reinsbukk i sprang, men mot svart bakgrunn. Brigaden tok i bruk en kornblå beret.

Under vinterøvelsen Anchor Express i 1986 ble brigaden rammet av en alvorlig hendelse, den såkalte Vassdalen-ulykken. Under øvelsen ble en ingeniørtropp på 33 mann tatt av et snøskred i Vassdalen, og 16 soldater mistet livet.

Nedleggelse

Brigaden i Nord-Norge ble opprettet som følge av Den kalde krigen – og ble avviklet som følge av at Den kalde krigen tok slutt. Dermed ble hele Forsvaret reetablert, og gikk fra midten/slutten av 1990-tallet fra å være et invasjonsforsvar til et innsatsforsvar med større vekt på deltakelse i internasjonale operasjoner.

På bakgrunn av Forsvarsstudien av 1992 ble Hæren reorganisert, og de selvstendige brigadene ble redusert i antall, og behovet for stående avdelinger definert som mindre. Avdelingene som inngikk i Brig N ble besluttet lagt inn under 6. divisjon, som divisjonstropper, med virkning fra 1. januar 1996. Brigaden i Nord-Norge opphørte da å eksistere. Brigadens tre garnisoner, Heggelia, Skjold og Setermoen ble da selvstendige garnisoner underlagt 6. divisjonskommando.

Litteratur

  • Gjeseth, Gullow (2008): Hæren i omveltning 1990–2005. Vigmostad & Bjørke.
  • Lundesgaard, Leif (1995): Brigaden i Nord-Norge 1953–1995. Elanders Forlag.
  • Breidlid, Olav; Oppegaard, Tore H. & Torblå, Per (1990): Hæren etter annen verdenskrig 1945–1990. Fabritius Forlag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg