F-35
To norske F-35, sett fra siden og nedenfra, flyr over Rondane i 2017.
Av /Forsvaret.

Lockheed Martin F-35 Lightning II er et amerikansk kampfly. Det omtales som et femtegenerasjons, énseters, énmotors, multirolle-kampfly med stealth-egenskaper.

Faktaboks

Også kjent som
JSF, Joint Strike Fighter

Norge besluttet i 2008 at F-35 skulle være det norske luftforsvarets nye kampfly, og første fly ankom Norge i 2017.

Bakgrunn og historie

F-35C Lightning II produseres for den amerikanske marinen og har blant annet større vingespenn
/U.S. Navy photo.
Lisens: CC BY NC 2.0
En F-35A slipper en laserstyrt bombe fra det interne våpenrommet
/U.S. Air Force photo.
Lisens: CC BY NC 2.0

Flyet er et resultat av det amerikanske forsvarsdepartementets JSF-program, som fra midten av 1990-årene ble utredet for å erstatte F-16, A-10 Thunderbolt II, F/A-18 Hornet og AV-8B Harrier II. 26. oktober 2001 ble en kontrakt for systemutvikling og demonstrasjon tildelt Lockheed Martin for X-35, som vant over Boeing X-32.

F-35 blir levert i tre versjoner med 80 prosent felles deler: F-35A CTOL (Conventional Takeoff and Landing), F-35B STOVL (Short Takeoff and Vertical Landing) og F-35C CV (Carrier-Based). Kun F-35A er aktuell for Norge.

Den første F-35A var ferdig bygd ved Lockheed Martins fabrikkanlegg i Forth Worth, Texas, 19. februar 2006, og fløy for første gang 15. desember samme år. De første prøvene med brenselfylling i luften fant sted 12. mars 2008, og første flygning der hastigheten var over lydens hastighet ble gjennomført 13. november 2008 (mach 1,05 i en høyde av 9144 meter). De første serieproduserte F-35A ble levert i 2011.

Den første F-35B var på vingene 11. juni 2008, og ble operativ i det amerikanske marinekorpset i 2015.

F-35A ble første gang brukt i kamp av det israelske flyvåpenet mot iranske mål i Syria i 2018 (offentliggjort 10. mai 2018). F-35B ble første gang brukt i kamp av det amerikanske marinekorpset 27. september 2018 mot mål i Afghanistan.

Ved utgangen av 2023 var 990 F-35 levert.

Beskrivelse av F-35

Lockheed Martin F-35A Lightning II – Fotografi av det første flyet overlevert Luftforsvaret

/U.S. Air Force photo.
Lisens: CC BY NC 2.0

Flere av trekkene ved F-35 minner om Lockheed Martins F-22 Raptor, men flyet bruker bare én motor. Cockpiten har en forholdsvis stor dataskjerm (50 ganger 20 centimeter), og vil trolig få delvis talestyring. I stedet for HUD (head up display), med projisering på frontglasset, vil HMDS (helmet mounted display system, et datavisningssystem på hjelmen) bli benyttet. Styring av selve flyet skjer elektronisk med en kort stikke på høyre side og ytelsesregulering av motoren på venstre. Katapultsetet er levert av Storbritannias Martin-Baker.

To typer jetmotorer er tilgjengelig: en Pratt & Whitney F135 (med en skyvkraft på 111 kN, 178 kN med etterbrenner) eller en General Electric/Rolls Royce F136. STOVL-versjoner av begge typer vil benytte Rolls-Royce's LiftSystem, som blant annet består av en akseldrevet løftvifte, drivaksling og clutch pluss en svingbar dyse som dirigerer avgassene fra jetmotoren nedover langs halepartiet.

Bevæpningen på F-35A omfatter en fireløps, roterende 25-millimeter maskinkanon med 180 skudd innvendig montert, dessuten normalt to styrte luft-til-luft-missiler og to styrte bomber, også innvendig båret. Totalt kan F-35A frakte en våpenlast på opptil 8160 kilo.

Flyets viktigste sensor er en AESA-radar (Active Electronically Scanned Array) konstruert av Northrop Grumman Electronic Systems og utfylt med en elektro-optisk målindikator konstruert av Lockheed Martin og British Aerospace. Målindikatoren er montert under flyets nese, mens andre elektro-optiske sensorer for missilangrepvarsling, hjelp til navigasjon og nattoperasjoner er fordelt på andre steder.

En av flyets viktigste fordeler er dets kapasitet i forhold til et nettverksbasert forsvar. Det vil blant annet si umiddelbar utveksling av data mellom enheter i de forskjellige våpengrenene. I Norge jobber Cyberforsvaret med å integrere F-35 med resten av Forsvaret.

Internasjonal deltagelse

F-35B
F-35B under vertikal landing
Av /U.S. Marine Corps photo.
Demonstrasjonsflygning av F-35A
/U.S. Air Force photo.
Lisens: CC BY NC 2.0

F-35 programmet har hatt et sterkt internasjonalt tilsnitt, med Storbritannia, Italia, Nederland, Canada, Tyrkia, Australia, Norge og Danmark som bidragsytere til dekning av utviklingskostnadene.

Det er vært tre nivåer av internasjonal deltakelse. Storbritannia har vært eneste Nivå 1-partner. Nivå 2- partnere har vært Italia og Nederland. Nivå 3-partnerne ha vært Canada, Tyrkia, Australia, Norge og Danmark. Dessuten har Israel og Singapore vært med som såkalte Security Cooperative Participants.

Programmet har for mange land vært preget av kutt i antall fly av økonomiske grunner. Ved slutten av 2023 var følgende tall gjeldende:

  • Australia: I alt er 72 F-35A bestilt, et kutt fra opprinnelig 100 fly. De første ble levert i 2018, og F-35 ble tatt i bruk fra 2021.
  • Belgia: Belgiske myndigheter besluttet i 2018 å kjøpe inn F-35A, og i alt er 34 fly planlagt bestilt.
  • Canada: Canadiske myndigheter satte i 2022 i gang forhandlinger om å kjøpe 88 F-35A
  • Danmark: Danmark besluttet i 2016 å kjøpe inn 27 F-35A, et kutt fra opprinnelig 48 fly. De første ble levert i april i 2023.
  • Finland: Finland besluttet i 2021 å kjøpe inn 64 F-35A
  • Hellas: Greske myndigheter leverte i 2022 inn en forespørsel om innkjøp av 20 F-35A
  • Israel: Israel har kjøpt 50 F-35A hvorav de første ble levert i slutten av 2016, og ble tatt i bruk fra slutten av 2017. Israel hadde opsjon for ytterligere 25, og bestemte seg for å kjøpe disse i 2023.
  • Italia: I alt skal 90 F-35 anskaffes (et kutt fra opprinnelig 131 fly), hvorav 60 F-35A og 30 F-35B. De første F-35A ble levert i 2016, og de første F-35B i 2018.
  • Japan: Japan besluttet i 2011 å anskaffe 42 F-35A, hvorav 38 vil bli ferdigstilt i Japan, og de første av disse ble levert det japanske flyvåpenet i 2018. I 2018 besluttet Japan å anskaffe ytterligere 63 F-35A og 42 F-35B.
  • Nederland: Nederland skal anskaffe 52 F-35A, et kutt fra opprinnelig 85 fly, de første levert i 2019.
  • Polen: Polen besluttet i 2019 å kjøpe 32 F-35A.
  • Storbritannia: Storbritannia har planlagt å anskaffe 138 F-35B. De første ble levert i 2018.
  • Sveits: Sveits besluttet i 2021 å kjøpe inn 36 F-35A
  • Sør-Korea: Sør-Korea har bestilt 40 fly, de første ble levert i 2019.
  • Tsjekkia: Tsjekkiske myndigheter leverte i 2022 inn en forespørsel om innkjøp av 24 F-35A, denne ble godkjent av amerikanske myndigheter i 2023
  • Tyrkia: Tyrkia hadde en avtale om å anskaffe 100 F-35A, men avtalen er suspendert.
  • Tyskland: Tyskland besluttet i mars 2022 å anskaffe 35 F-35A.
  • USA: USA har planlagt å anskaffe i alt 2457 F-35, hvorav 1763 F-35A for flyvåpenet, 353 F-35B og 67 F-35C for marinekorpset, og 260 F-35C for marinen.

F-35 i Norge

For Norges vedkommende har gjenkjøpsytelser og industriavtaler vært en viktig del av samarbeidsgrunnlaget, og Norge har flere ganger truet med å trekke seg fordi tilbudet om industriavtaler tidligere ikke har vært tilfredsstillende. Kongsberg Defense Systems har fått kontrakter på å levere deler og utvikler Joint Strike Missile (JSM), se Naval Strike Missile, for bruk fra F-35.

Stortinget besluttet i 2001 at en anskaffelse av nye kampfly skulle forberedes, og valgte i 2008 F-35A som Norges nye kampfly. I alt er det planlagt å kjøpe inn 52 fly, levert frem til 2025, til en samlet 2015-pris på 68 milliarder kroner, inkludert utstyr og trening. F-35 ble offisielt overført til Luftforsvaret i 2015, og de første ankom Ørland hovedflystasjon 3. november 2017.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Sverre K. Myren

HeiUtmerket artikkel, men foreslår at du bytter navn til F-35 Ligthning II i stedet for JSF. Som du helt sikkert vet var JSF navnet på utviklingsprogrammet, mens flyet forlengst har fått navnet Lightning II. Det kan bidra til at norske mediefolk, politikere og andre til sist lærer seg navnet. Til sammenligning het F-16 som kjent LWF (Light-Weight Figter) under utviklingen. Bytt navn på hovedartikkel, og endre JSF-oppslaget til en henvisning til hovedartikkelen.mvhSverre K. Myrenfagansvarlig for andre ting, men også veldig flyinteressert (bl.a.)

svarte Erik Tandberg

Takk for nyttig kommentar. Jeg valgte å bruke JSF fordi denne betegnelsen var knyttet til flyet ganske lenge. Men det er korrekt det du skriver.

svarte Yngve Jarslett

Jer har nå byttet navn på artikkelen. Noen småfiks og oppdateringer står fremdeles igjen, men jeg skal forsøke å få dem unna så snart som mulig.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg