Luftvern, tiltak til forsvar av sivile og militære områder samt skip og installasjoner til havs mot angrep fra luften. Det aktive luftvern er en del av de væpnede styrker. Sammen med avskjæringsjagere utgjør luftvernvåpensystemene (luftvernkanoner og luftvernmissiler) det egentlige luftforsvar.

Følgesystemer i moderne luftvernvåpen utnytter radar, laser, fjernsyn eller infrarød teknikk. Elektroniske regnemaskiner beregner skytedata. Missilluftvern har systemer som gjør det mulig å styre missilet direkte mot flyet, eller det styrer seg selv (f.eks. infrarød heimende). Kanonluftvern har forholdsvis kort rekkevidde, mens missilluftvern kan nå ut til ca. 150 km. De fleste luftvernsystemer med midlere og større rekkevidder har allværskapasitet (radar), mens mindre og enklere systemer er avhengige av optisk sikt. Om luftvernmateriell i Norge, se Luftforsvaret.

Det passive luftvern omfatter tiltak som blending, mørklegging, maskering og kamuflasje, skinnanlegg, tilfluktsrom, utflytting eller evakuering og sanitetstjeneste. I Norge ivaretas passive tiltak utenom Forsvaret av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Se Sivilforsvaret.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.