budsjett

Budsjettering tar innover seg det enkle, men svært sentrale poenget at det er nødvendig å se pengebruken (ressursbruken) opp imot hvor mye en har å bruke («hvor mye en har å rutte med»). Et grunnprinsipp i budsjettering er derfor behovet for budsjettbalanse over tid. Det innebærer at et det må finnes en budsjettmessig inndekning av alle utbetalingene/utgiftene/kostnadene det er budsjettert med. For bedrifter vil det i tillegg være viktig å kunne planlegge for overskudd. Tilsvarende vil det for holdninger og alle organisasjoner være behov for å avsette penger til diverse framtidige formål. Dette må det også tas hensyn til i budsjettet slik at det er nok inntekter til å dekke både utgifter, avsetninger og eventuelt planlagt overskudd.

Kravet om budsjettbalanse henger sammen med kontrollfunksjonen som budsjettet har, og behovet for økonomisk bærekraft. Enhver økonomi vil kollapse over tid dersom ressursbruken hele tiden er større enn ressurstilgangen. Det er også klare etiske problemer forbundet med manglende bærekraft fordi man skyver regningen foran seg og ender i en del tilfeller med at andre til slutt må ta regningen. Dersom en kommune for eksempel over tid bruker for mye penger, vil det unngåelig ende med at framtidige generasjoner må ta regningen gjennom høyere skatter eller ved at det blir mindre penger til det løpende tjenestetilbudet. I styringen av kommunesektoren har det derfor blitt et etablert et fornmuesbevaringsprinsipp: kravet om at hver generasjon må betale for seg selv.

Derfor er den største utfordringen å begrense seg og å finne en inndekning for pengebruken. I offentlig sektor er det store tjenesteoppgaver og alltid mulig å bruke mer. Som regel i en budsjettprosess vil det derfor være ført opp langt høyere pengebruk enn det inndekning til. Da må budsjettet salderes, det vil si å kutte i pengebruken eller finne alternative former for inndekning inntil all pengebruk har 100 prosent inndekning.

På kort kan det la seg gjøre å bruke mer penger enn man får inn i en periode, men da må underdekningen enten dekkes av avsatte/oppsparte midler eller via lån fra andre. På lengre sikt vil dette imidlertid ikke fungere fordi oppsparte midler blir oppbrukt eller lånegivere nekter å gi mer lån. Dersom man har manglende budsjettdekning, vil man i realiteten «skyve regningen foran seg» ved at man må betale mer tilbake i avdrag og renter senere eller man må stramme inn og bruke mindre penger på flere poster i framtiden. Sistnevnte alternativer er generelt krevende å få til, og det er begrenset hvor mye det lar seg gjøre å stramme inn i framtidige perioder grunnet for høy pengebruk i tidligere budsjettperioder.

I det moderne organisasjonslivet spiller budsjettet en viktig rolle i mange virksomheter i privat sektor. Budsjettering er som regel obligatorisk i offentlig sektor og en selvfølge også i mange ideelle organisasjoner. Budsjettet er først og fremst et hjelpemiddel for ledelsen når den skal stille opp bedriftens mål, og når den skal trekke opp de retningslinjer som må følges om målet skal nås.

Budsjett er videre et nødvendig hjelpemiddel for å kunne føre kontroll med bedriftens perioderesultater, med kostnadsforbruket, salgsinnsatsen og så videre.

Budsjett er nødvendig for å følge opp bedriftens likviditet og for å vurdere risikoen ved investeringer og deres lønnsomhet.

Budsjettets verdi ligger ikke så mye i at bedriften alltid klarer å nå budsjettets mål, som i at man gjør seg opp en mening om den kommende virksomhetsperioden som helhet, slik at ledelsen får det nødvendige informasjonsgrunnlaget til å fatte beslutninger.

Budsjettet må stadig korrigeres under hensyn til den utvikling som finner sted og nye situasjoner som oppstår. Budsjettet stiller klare forventninger til den enkelte, og det er derfor behov for en god budsjettprosess, slik at alle (mellomlederne) som kan påvirke de faktorer som budsjettet omfatter, får anledning til å være med på å utforme budsjettet eller premissene som budsjettet legger til grunn.

Siden lønnstakere ofte får utbetalt sin lønn månedlig, så vil månedlig budsjettering være et naturlig utgangspunkt for dem. For mange vil det imidlertid også være nyttig å dekomponere det til ukentlig budsjett. For eksempel, hvor mye kan husholdningen i snitt bruke på mat og andre klassiske husholdningsartikler per uke? Har de ikke kontroll på det vil det være fort gjort å handle for mye i perioden rett etter at en har mottatt månedslønn, så sitter man igjen med for lite penger til å handle for den siste uken før det kommer ny lønnsutbetaling. Budsjettering per uke kan være disiplinerende for hva man velger å kjøpe, alt ut fra at noen merkevarer er dyrere enn andre, til at noen produkter er det unødvendig å kjøpe i det hele tatt eller en kan kjøpe mindre av disse varene. Uten budsjettering, et bevisst økonomifokus og en plan for handleturen er det lett å handle på impuls, hvilket ofte resulterer i for mye kjøp av usunne eller dyre produkter og gir for lite penger til andre sentrale, men litt kjedeligere husholdningsprodukter.

Husholdninger trenger imidlertid også å innta et årsperspektiv i budsjetteringen. Dette er nødvendig for å fange opp hendelser og transaksjoner som gir inntekter eller utgifter, for eksempel 1-2 ganger i løpet av et år, som det må planlegges for. Det kan være snakk om større regninger som kommer en gang i året eller en ferietur som skal gjennomføres i april eller på et annet tidspunkt, hvor er nødvendig å planlegge for den økte pengebruken i en kort periode. Dette kan gjøres gjennom månedlige avsetninger som bygger opp et beløp av tilstrekkelig størrelse til å dekke den ekstraordinære utgiften. Det er også anbefalt å gjøre noen andre avsetninger for å ha noen penger satt til side for langsiktig sparing eller for å dekke uforutsette utgifter.

Rent praktisk vil det være hensiktsmessig å opprette flere ulike bankkontoer hvor penger til ulike formål settes inn. Da er det lettere å holde oversikt, ha bedre disiplin og dermed unngå at penger planlagt til bestemte formål «går inn i det store sluket».

• statsbudsjett
• regnskap
• bedriftsøkonomi

• https://www.oslomet.no/om/sifo/referansebudsjettet