Hera. Romersk kopi av en gresk byste fra 400-tallet f.Kr.

av . Begrenset gjenbruk

Hera. Fragment av statue fra Hera-tempelet i Argos, 420 f.Kr. Det arkeologiske museum, Athen.

av . Begrenset gjenbruk

Hera, himmeldronningen i gresk mytologi. Hera er Zevs' hustru og ekteskapets skytsgudinne. Ifølge de gamle episke diktene var hun også Zevs' søster, datter av Kronos og Rhea og mor til Hefaistos, Ares, Hebe og Eileithyia.

Faktaboks

Uttale
hˈera

Hera skildres som majestetisk skjønn. Hun bærer gylne sandaler og har sete i en gyllen tronstol. Av karakter viser hun seg ofte voldsom og er sjalu på Zevs. Hun er trojanernes uforsonlige fiende.

Hera skapte også Melkeveien ifølge mytologien. Zevs lot Hermes legge Herakles-barnet til den sovende Heras bryst for å gjøre det udødelig. Da Hera våknet rev hun forskrekket barnet vekk; gudinnemelken sprutet ut over himmelen, og det ble dannet et lysende bånd.

Dyrkelsen

Hera ble dyrket over et stort område, men særlig på Peloponnes, i Argos, Sparta og Mykene. Et hovedtempel lå i nærheten av Argos, smykket med et gull-elfenbensbilde, utført av Polykleitos. Opprinnelig er Hera Argos' lokale guddom (her ennå ikke forent med Zevs), æret i bilde av en ku (Hera boopis). Et stort og meget gammelt tempel fantes på festplassen i Olympia, men særlig berømt var tempelet på Sámos.

I billedkunst

Forskjellige statuer viser Hera stående, med diadem og med septer i høyre hånd. En av de best kjente statuene er Hera Barberini i Museo Archeologico Nazionale i Napoli. Kjente bystefremstillinger er den farnesiske Hera og Hera Ludovisi.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg