Hera. Fragment av statue fra Hera-tempelet i Argos, 420 f.Kr. Det arkeologiske museum, Athen.

Lars Mæhlum. begrenset

Hera. Romersk kopi av en gresk byste fra 400-tallet f.Kr.

SCODE. begrenset

himmeldronningen i gresk mytologi, Zevs' hustru, ekteskapets skytsgudinne. Etter de gamle episke dikt var hun også Zevs' søster, datter av Kronos og Rhea; mor til Hefaistos og Ares, Hebe og Eileithyia. Hun skildres som majestetisk skjønn; bærer gylne sandaler og har sete i en gyllen tronstol. Av karakter viser hun seg ofte voldsom og er sjalu på Zevs; hun er trojanernes uforsonlige fiende.

Hera ble dyrket over et stort område, men særlig på Peloponnes, i Argos, Sparta og Mykene. Et hovedtempel lå i nærheten av Argos, smykket med et gull-elfenbensbilde, utført av Polykleitos. Opprinnelig er Hera Argos' lokale guddom (her ennå ikke forent med Zevs), æret i bilde av en ku (Hera boopis). Et stort og meget gammelt tempel fantes på festplassen i Olympia, men særlig berømt var tempelet på Sámos.

Forskjellige statuer viser henne stående, med diadem og med septer i høyre hånd. En av de best kjente er Hera Barberini i Museo Nazionale Archeologico, Napoli. Kjente bystefremstillinger er den farnesiske Hera og Hera Ludovisi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.