Amor og Psyke. Maleri fra 1798 av François Gérard, Louvre.

Fri. fri

Amor og Psyke, fortelling av den romerske dikteren Apuleius, fra hans satiriske roman Metamorphoses (ca. 175 e.Kr., no. utg. Det gylne esel, 1957). Romanens hovedperson hører en gammel kone fortelle dette eventyret. Psyke var en prinsesse som pådrog seg Venus' sjalusi på grunn av sin skjønnhet. Venus gav sin sønn Amor til oppgave å sørge for at Psyke bare kunne forelske seg i en foraktelig mann. Men Amor ble selv forelsket i Psyke. For å skjule forholdet plasserte han henne på et fjernt sted, besøkte henne bare om natten, og gav henne streng beskjed om at hun aldri måtte forsøke å se hvem han var. Psyke kunne ikke styre sin nysgjerrighet, en natt mens han sov lyste hun på ham og fant ut at det var selve kjærlighetsguden som var hennes elsker. En dråpe fra oljelampen traff Amor og vekket ham, og han forlot Psyke som hadde brutt sitt løfte. Psyke oppsøkte Venus i håp om å finne Amor der. Venus gav henne vanskelige oppgaver å løse, den siste brakte henne til underverdenen. Amor tilgav Psyke løftebruddet og reddet henne, hun ble gjort udødelig av Jupiter og kunne gifte seg med Amor.

Psyke er det greske ordet for sjel; historien er en allegori om den ubrytelige enheten mellom sjelen og kjærligheten, og den har vært motiv for en rekke kunstverk opp gjennom historien.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.