Amor og Psyke

Amor og Psyke av . Falt i det fri (Public domain)

Amor og Psyke. Maleri fra 1798 av François Gérard, Louvre.

Amor og Psyke av . fri
Psyke er det greske ordet for sjel. Kjærlighetshistorien mellom henne og kjærlighetsguden er en allegori om den ubrytelige enheten mellom sjelen og kjærligheten, og den har vært motiv for en rekke kunstverk opp gjennom historien.
Amor og Psyke av . Falt i det fri (Public domain)

Amor og Psyke er en fortelling av den romerske dikteren Lucius Apuleius, fra hans satiriske roman Metamorphoses som ble utgitt rundt 175 evt. (norsk utgave Det gylne esel, 1957). Man kjenner paralleller til fortellingen fra mange land, også Norge (Østenfor sol og vestenfor måne, Kvitebjørn kong Valemon)

Faktaboks

Uttale
ˈamor og psˈyke

Fortellingen

Romanens hovedperson hører en gammel kone fortelle dette eventyret. Psyke var en prinsesse som pådrog seg Venus' sjalusi på grunn av sin skjønnhet. Venus gav sin sønn Amor til oppgave å sørge for at Psyke bare kunne forelske seg i en foraktelig mann. Men Amor ble selv forelsket i Psyke. For å skjule forholdet plasserte han henne på et fjernt sted, besøkte henne bare om natten, og gav henne streng beskjed om at hun aldri måtte forsøke å se hvem han var.

Psyke kunne ikke styre sin nysgjerrighet, en natt mens han sov lyste hun på ham og fant ut at det var selve kjærlighetsguden som var hennes elsker. En dråpe fra oljelampen traff Amor og vekket ham, og han forlot Psyke som hadde brutt sitt løfte. Psyke oppsøkte Venus i håp om å finne Amor der. Venus gav henne vanskelige oppgaver å løse, den siste brakte henne til underverdenen. Amor tilgav Psyke løftebruddet og reddet henne, hun ble gjort udødelig av Jupiter og kunne gifte seg med Amor.

Tolkning

Psyke er det greske ordet for sjel. Historien er en allegori om den ubrytelige enheten mellom sjelen og kjærligheten, og den har vært motiv for en rekke kunstverk opp gjennom historien.

Fortellingen om Amor og Psyke er av moderne forskere blitt tolket som en symbolsk fremstilling av sjelens fall fra en tilværelse i evig skjønnhet i himmelen til vår materielle virkelighet på Jorden. Døden (Amor) blir da å betrakte som en befrier som fører sjelen tilbake til den evige lykksalighet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg