orgel

Orgel, i dimensjoner, toneomfang og klangfylde det største av musikkinstrumentene.

Består av fem hoveddeler: belgverk, vindlade, traktur, spillebord og pipeverk. Luft presses gjennom en elektrisk pumpe (tidligere fot- eller håndbetjent belg) inn i en trykkregulert magasinbelg og videre inn i vindladene (store flate kasser) som pipene står på. I vindladene er det montert ventiler som åpner og lukker for luft til pipene. Ventilene er forbundet med spillebordet gjennom mekanisk, pneumatisk eller elektropneumatisk traktur. Spillebordet har en eller flere manualer, pedalklaviatur og registertrekk eller -vipper som setter de forskjellige stemmene i funksjon. Pipeverket deles i to hovedtyper: Labialstemmene lages etter samme prinsipp som en blokkfløyte, mens tunge- eller rørstemmene frembringer toner ved hjelp av en liten metalltunge. Pipene lages av metall (vanligvis en legering av bly og tinn) eller av tre (særlig de større pipene).

Det første historisk kjente orgel ble bygd på 200-tallet f.Kr. og tilskrives Ktesibios fra Alexandria. Dette orgelet var neppe stort annet enn en forstørret panfløyte. Den bysantinske keiser Konstantin Kopronymos forærte 757 e.Kr. et orgel til frankerkongen Pipin. I disse første orglene ble vindtrykket regulert ved vannets tyngde, og de ble derfor kalt vannorgler. Omkring år 1000 hadde man funnet frem til en pnevmatisk vindregulering, og i middelalderen ble det utviklet flere overgangsformer (portativ og positiv); pedalklaviaturet kom først på slutten av 1300-tallet.

Under barokken nådde orgelbyggingen et høydepunkt, i Tyskland med mestere som Esaias Compenius, Arp Schnitger og brødrene Andreas og Gottfried Silbermann. På 1800-tallet begynte orgelbyggerne å etterligne orkesterklangen, med Georg Joseph Vogler som den banebrytende.

Siden 1920-årene har det vokst frem en sterk «orgelbevegelse». Bevegelsens mål er å gjenopplive det klassiske orgel, og å frigjøre det fra den romantiske epokes orkesterimiterende klangideal.

I Norge er det bevart noen få gamle orgler (Kongsberg kirke, Nidarosdomen), mens det ofte bare er prospektene (fasadene) som er intakte. Dansken Lambert Daniel Karstens (død 1744) bygde flere store orgler i Norge i første halvdel av 1700-tallet; på 1800-tallet var August Nielsen (død 1885) (se J. H. Jørgensen Orgelfabrik) Norges fremste orgelbygger.

Se også el-orgel og hammondorgel.