Kapellmester, dirigent for et kor eller orkester. Betegnelsen brukes oftest om dirigenter for mindre orkestre, for eksempel underholdningsorkestre på radio og TV, eller musikerne i et teater. Kapellmesteren spiller ofte et av instrumentene i tillegg til å dirigere.

Betegnelsen dirigent er den vanligste betegnelsen for en som leder symfoniorkestre, men på finsk er kapellmester (kapellimestari) det gjengse ordet for dirigent. Ved enkelte tyske orkestre kalles sjefdirigenten offisielt for Kapellmeister, for eksempel Gewandhauskapellmeister ved Gewandhausorkesteret i Leipzig

Kapellmester er en oversettelse av det tyske Kapellmeister, som ble brukt om musikksjefene ved fyrstehoffene fra renessansen og fremover. Hoffensemblene, som bestod av både musikere og sangere, hadde fått betegnelsen kapell da utøverne som oftest stod i kapellet under gudstjenesten, og lederen ble derfor kalt kapellmester.

Kapellmestrene var både komponister, dirigenter og utøvende musikere, og ledet gjerne konserter fra sitt cembalo eller fra fiolinen. De hadde ansvaret for at det var god musikk ved gudstjenester og ved festlige anledninger på slottet.

Fra 1700-tallet brukes betegnelsen kapellmester også om opera- og teaterdirigenter, og siden om dirigenter for alle slags orkestre, som symfoniorkestre, militærorkestre, sirkusorkestre og radioorkestre. 

Innenfor klassisk musikk har ordet kapellmester vært brukt med et anstrøk av noe mer jordnært, om dirigenter med fast engasjement og jevne plikter. Det tyske adjektivet kapellmeisterisch har tilsvarende vært brukt for å karakterisere en måte å dirigere på, at musiseringen er solid og ordentlig, og godt plantet i tradisjonen. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.