Biografi, en persons livshistorie, levnetsbeskrivelse, skrevet av en annen, enten som en ren oppregning av de ytre begivenheter i en persons liv, eller som en bredere skildring, der liv og virke, karakterutvikling og årsakssammenheng blir beskrevet, enten vitenskapelig, populærvitenskapelig eller i form av en biografisk roman. En biografi hvor en person skildrer sitt eget liv, kalles en selvbiografi (autobiografi), som igjen glir over i memoarlitteratur når skildringen av miljø og tidshistorie trer frem som det vesentlige. Biografier inntar en bred plass både i eldre og i nyere historieskrivning. Se også bibliografi og bio-bibliografi – forfatterleksikon.

Av eldre, generelle biografiske leksika kan nevnes Biographie universelle ancienne et moderne, påbegynt av J. Fr. Michaud (45 bd., 1843–65; siste opptrykk 1966–), og Nouvelle biographie générale, utgitt av F. Hoefer (46 bd., 1853–66). Nasjonale biografiske leksika finnes i mange land. Her kan nevnes Dansk biografisk leksikon (1. utg. 19 bd., 1887–1905; 2. utg. 27 bd., 1933–44; 3. utg. 16 bd., 1979–84), som for tiden 1537–1814 også tar med nordmenn som har hatt betydning for det egentlige Danmark, Norsk biografisk leksikon (1. utg. 19 bd., 1923–83; 2. utg. 10 bd., 1999–2005), Gerh. Gran: Nordmænd i det 19de aarhundrede (3 bd., 1914), Svenskt biografiskt lexikon (1917–), Allgemeine deutsche Biographie og etterfølgeren Neue deutsche Biographie, den britiske Dictionary of National Biography med flere tilleggsbind og forkortede utgaver, National Cyclopaedia of American Biography, Dictionary of American Biography og Dictionnaire de biographie française. Det finnes også mindre biografiske oppslagsverker om samtidige, både generelle internasjonale og nasjonale. The International Who's Who utgis årlig i Storbritannia. En nyttig mindre håndbok er Merriam-Webster's Biographical Dictionary. Nordiske oppslagsbøker av denne typen som utgis med ulike intervaller, er den norske Hvem er hvem (1912–), den danske Kraks blå bog (1910–), den svenske Vem är det (1912–), den finske Vem och Vad (1920–) og den islandske Samtiðarmenn (1965–).

Blant internasjonale oppslagsverker som er begrenset til fagområder, finnes f.eks. International Encyclopedia of the Social Sciences (Volume 18: Biographical Supplement), Who's Who in ... (forskjellige fag, f.eks. Art) og Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler von der Antike bis zur Gegenwart (37 bd., 1907–54). Av norske oppslagsverker som har forskjellige typer begrensning til fagområde eller yrke, kan nevnes den løpende biografien over stortingsrepresentanter, utgitt fra 1894 først av V. Haffner, fra 1958 av O. Torp; videre T. Lindstøl: Stortinget og statsraadet 1814–1914, som er fortsatt av V. Haffner og K. Bjørnstad for 1915–45 og T. Nordby for 1945–85. O. D. Amundsen utgav Den kgl. norske St. Olavs orden 1847–1947. Biografier over dem som døde som følge av den annen verdenskrig, finnes i Våre falne (4 bd., 1949–51). Forfattere er biografert i H. Ehrencron-Müller: Forfatterlexikon omfattende Danmark, Norge og Island indtil 1814 (12 bd., 1924–35) og i J. B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880 (6 bd., 1885–1908). For akademikere finnes rekker med jubileumsbøker: Studentene fra ..., som finnes for 25-års jubilanter fra kullene 1868–1943 og for 50-års jubilantene fra kullene 1854–1937 og også enkelte bind med 30- og 40-års jubilanter.

Av tallrike yrkesbiografier nevnes F. C. Kiær: Norges læger (2 bd., 1888–90), med fortsettelser av I. Kobro til 1946, B. Getz til 1951, B. Kaada til 1978 og Ø. Larsen til 1996; S. H. Finne-Grønn: Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905 (3 bd.,1926–86); O. Ovenstad: Militærbiografier; den norske hærs offiserer 1628–1814 (2 bd., 1948–50); H. Sverdrup Ekrheim, O. Ekrheim og H. Norås: Norges filologer og realister (1933, 1950), Norges Geistlighet (1906; 8. utg. Prester i Den norske Kirke, 2000), Norges apotek og deres innehavere (9 bd., 1953–2000) og Norsk kunstnerleksikon (4 bd., 1982–86). Mye biografisk stoff finnes også i kalendere og matrikler og i den omfattende slektshistoriske litteraturen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.