Herman Wedel Jarlsberg var en norsk politiker og greve. Wedel begynte sin politiske karriere som amtmann. Han var en av representantene på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 da den norske grunnloven ble utformet og vedtatt. Her representerte han Unionspartiet («svenskepartiet»), som ønsket union med Sverige. Etter inngåelsen av unionen fortsatte han som politiker, og virket blant annet som statsråd, stortingsrepresentant og stortingspresident. Wedel regnes som en av de viktigste politiske arkitekter for det moderne Norge. 

Herman Wedel Jarlsberg ble født i Montpellier i Frankrike. Han var bror av Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg. I 1787 ble Wedel  nærmeste arving til Jarlsberg grevskap etter faren, som var dansk-norsk diplomat. Det meste av oppveksten tilbrakte diplomatsønnen Wedel utenlands. Han ble cand.jur. ved Københavns universitet i 1801, og i 1806 kom han til Norge etter at han ble utnevnt til amtmann (fylkesmann) i Buskerud.

I 1807 ble Wedel formann i Provideringskommisjonen, hvor han la for dagen fremragende administrative evner. Han organiserte blant annet kornforsyningen til Norge under napoleonskrigene, da Norge var i krig med Storbritannia etter det såkalte flåteranet i 1807.

Etter Envold de Falsens død høsten 1808 ble Wedel Jarlsberg den drivende kraft i Regjeringskommisjonen, Norges midlertidige riksstyre, som ble opprettet på grunn av den vanskelige forbindelsen med Danmark under napoleonskrigene. Han gjorde regjeringskommisjonen til organ for en selvstendig norsk politikk i bevisst opposisjon til regjeringens helstatspolitikk.

I 1809 var Wedel med på å stifte Selskabet for Norges Vel og gikk aktivt inn for opprettelsen av et eget norsk universitet. I årene 1811–1821 var han amtmann i Jarlsberg og Larviks amt.

I 1814 ble Wedel en samlende skikkelse i kampen mot Christian Frederiks politikk, som han så på med mistro. Wedel møtte som representant for sitt grevskap (Jarlsberg) på Riksforsamlingen på Eidsvoll, der han var medlem av konstitusjonskomiteen. Han ble den fremste talsmann for Unionspartiet (de som ønsket union med Sverige, i motsetning til Selvstendighetspartiet). På det overordentlige storting samme år spilte han en mindre dominerende rolle.

Etter unionen med Sverige ble Wedel statsråd. Som sjef for Finansdepartementet til 1822 gjorde han en betydelig innsats som leder av statens finanser i de vanskelige etterkrigsårene.

Wedel Jarlsberg var stortingsrepresentant i perioden 1824–1830 og stortingspresident i 1824, 1827, 1828 og 1830. Som stattholder fra 1836 bidrog han til å jevne ut motsetningene mellom Stortinget og kongen.

Da hans svigerfar Peder Anker døde i 1824, arvet Wedel Jarlsberg Bogstad og Vækerø.

Grev Herman Wedel Jarlsberg var noe så sjeldent i norsk politisk liv som en ekte europeisk aristokrat, noe som bidrar til å forklare både hans triumfer og nederlag. Det stod nesten alltid strid om hans politikk, men han regnes som en av de viktigste politiske arkitekter for det moderne Norge. 

Et minnesmerke over Wedel Jarlsberg ble i 1845 reist på Bygdøy i Aker, utført av Hans Michelsen og bekostet av kong Karl Johan.

  • Nielsen, Yngvar: Lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg, 1901–1902, 3 b., Finn boken
  • Steen, Sverre: Grev Wedels stattholdertid, 1972, isbn 82-02-00007-6, Finn boken
  • Vogt, Carl Emil: Herman Wedel Jarlsberg. Den aristokratiske opprøreren, 2014, 978-82-02-44688-8, ib.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.