Christian Frederik var konge av Norge i 1814 og av Danmark i perioden 1839–1848. Christian Frederik var født i ekteskapet mellom arveprins Frederik og Sophie Frederikke av Mecklenburg-Schwerin, men hans biologiske far var etter all sannsynlighet arveprinsens adjutant Frederik von Blücher (1760–1806).
Christian Frederik fikk en grundig utdannelse og hans interesse ble tidlig vakt for kunst og vitenskap, særlig naturvitenskap. Han ble gift i 1806 med Charlotte Frederikke av Mecklenburg-Schwerin (ekteskapet ble oppløst i 1810), og med henne hadde han sønnen Frederik 7. I 1815 giftet Christian Frederik seg med Caroline Amalie av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg (Christian 7s datterdatter).
Christian Frederik kom til å spille en helt avgjørende rolle for Norges skjebne i 1814. Uten ham og opprøret som han fikk nordmennene med på, ville neppe Norge ha fått gjennomslag for en slik vidtgående demokratisk forfatning i union med Sverige, selv om landet fikk et konstitusjonelt monarki der mye makt var samlet hos kongen. Til prinsens politiske verk hører at landet fikk en så selvstendig stilling i unionen med Sverige i 1814 at den langt på vei lignet på en personalunion, med unntak av utenriksstyret som Sverige dominerte. Selvstendighetspolitikken til Christian Frederik tvang frem store innrømmelser fra svensk side, selv om prinsen valgte å la Norge kapitulere i møte med Karl Johans krigsmakt etter kort tids kamp i august 1814.
Kommentarer (3)
skrev David Olsen
skrev Knut Are Tvedt
svarte Marte Ericsson Ryste
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.