Jakobinerklubben, radikal politisk sammenslutning under den store franske revolusjon 1789–94. Den het egentlig «Konstitusjonens venner», fikk sitt navn fordi den møttes i jakobinerklosteret i Paris. Den ble dannet 1789 av liberale og revolusjonære medlemmer av den franske nasjonalforsamling, året etter ble den åpnet også for sympatiserende borgere utenfor nasjonalforsamlingen, og det ble knyttet forbindelser med lignende foreninger over hele landet. Fra juli 1791 var republikanerne enerådende i klubben, og medlemmene tok den røde lue og den røde fane som sine symboler. Jakobinerne samlet alle førende revolusjonære og spilte i kraft av sin gode organisasjon en avgjørende rolle ved alle valg. Både girondinerne, Dantons og Robespierres tilhengere var medlemmer av klubben; ministeriet Jean Marie Roland 1792 var helt behersket av den, og enda større innflytelse fikk den under nasjonalkonventet, som i første rekke skyldte Jakobinerklubben sin innkallelse. Etter girondinernes fall fikk klubben et sterkere demokratisk-revolusjonært preg, og etter Dantons fall ble disse tendenser styrket under Robespierres ledelse. Med avsettelsen av Robespierre 27. juli 1794 var det slutt på Jakobinerklubbens makt; den ble stengt 11. nov. 1794, og jakobinerne ble forfulgt. I ettertiden er jakobinernes utvikling blitt sett som et eksempel på hvordan en revolusjon kan utarte til diktatur og terror. Samtidig symboliserer uttrykket 'jakobiner' kombinasjonen av politisk radikalisme og patriotisme.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

28. februar 2009 skrev Jan Lindbeck

Ordet jakobiner finnes ikke i leksikonet.

18. mars 2009 svarte Knut Are Tvedt

Det står under jakobinere. har laget en henvisning.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.