Eidsvollsgarantien

Da Norge rev seg løs fra Danmark i 1814, fantes det ikke noe eget norsk bankvesen. De nye sedlene som ble trykket etter Eidsvollsgarantien var derfor utsendt av en midlertidig norsk riksbank, Norske rigsbank. To år senere, i 1816, ble Norges bank opprettet.
Teksten på seddelen lyder:
Sexten Rigsbank-Skilling.
Udstædt af Norges midlertidige Rigsbank for 16 Rigsbank-Skilling, for hvilke SEXTEN RIGSBANK-SKILLING denne Seddel indlöses af Rigsbanken.
Christiania 1814.
Av /Nasjonalbiblioteket.

Eidsvollsgarantien var et vedtak som ble fattet 13. mai 1814 av Riksforsamlingen på Eidsvoll der det ble garantert for at Norge skulle betale tilbake gammel statsgjeld og for verdien av 14 millioner riksbankdaler. Eidsvollsgarantien ble vedtatt etter en heftig debatt med 79 mot 28 stemmer.

Både den gamle statsgjelden og det beregnede driftsbudsjettet inntil 1. mars 1815 på 14 millioner riksbankdaler, som skulle dekkes ved utstedelse av nye sedler, ble garantert til en kurs av 375, mens kursen var 500. Dette betydde at riksbankdaleren ble devaluert og sank i verdi i forhold til den opprinnelige valutaen i Danmark-Norge.

Eidsvollsgarantien var ment å skulle stabilisere pengeverdien, men kursen fortsatte å falle. Den finanskomiteen som Riksforsamlingen valgte, med grev Wedel som formann, la frem sin innstilling i juli 1815 og foreslo at garantien delvis skulle opprettholdes. En stortingskomité gikk inn for full opprettholdelse.

Etter to gangers behandling i Odelsting og Lagting ble Eidsvollsgarantien oppgitt 22. januar 1816. Det ble stemt ved votering i plenum, og 46 stemte for og 39 mot Eidsvollsgarantien, som dermed bortfalt, da det nødvendige to tredjedelers flertall ikke ble oppnådd.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg