Herman Wedel Jarlsberg
Herman Wedel Jarlsberg regnes for å ha vært Unionspartiets ledende skikkelse. Han var en av de viktigste politiske arkitekter for det moderne Norge.

Unionspartiet er en vanlig betegnelse på mindretallsgruppen som under Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 gikk inn for en løs union med Sverige, i motsetning til Selvstendighetspartiet, som gikk inn for full selvstendighet for Norge. Ingen av dem var politiske partier i moderne forstand, men heller to uorganiserte grupper. Disse markerte seg også med ulike syn i flere saker som Riksforsamlingen måtte ta stilling til.

Faktaboks

Også kjent som

«Svenskepartiet»

Både Selvstendighetspartiet og Unionspartiet ønsket størst mulig grad av selvstendighet for Norge, men Unionspartiet mente at en union med Sverige var det mest realistiske og ville tilpasse Grunnloven til dette. Unionspartiet besto av omtrent 30 menn, og flesteparten kom fra distriktene mellom Kristiania og Kristiansand. Mange av dem var store bruksherrer og forretningsmenn. Denne mindretallsgruppen betraktet union med Sverige som uunngåelig. Til sammenligning mønstret Selvstendighetspartiet rundt 80 menn.

Herman Wedel Jarlsberg regnes for å ha vært Unionspartiets ledende skikkelse. Andre representanter var Severin Løvenskiold, Nicolai Wergeland og Jacob Aall.

Politisk ståsteder

Unionspartiet så Riksforsamlingen og en grunnlov som nyttige grunnlag for å kunne drive forhandlinger med Sverige og skaffe Norge gode vilkår i den kommende unionen. Unionspartiet skulle preges av aristokratiske holdninger. Grev Wedel Jarlsberg gikk inn for en sterk regjering og for å gjøre den utøvende makt til tyngdepunktet i staten. Unionspartiet markerte seg også som motstander av allmenn verneplikt, og kom til å beskytte de adelige rettigheter. Medlemmene gikk også inn for et reelt tokammersystem, som ville sikre kamrene gjensidig vetorett, og dermed ville et førstekammer for de øverste stendene kunne fungere som en effektiv brems mot vidtgående reformer. I synet på tokammersystem var Wedel Jarlsberg på linje med Johan Gunder Adler og Christian Magnus Falsen i Selvstendighetspartiet.

Resultater

Unionspartiet lyktes i liten grad å vinne fram under forhandlingene på Eidsvoll våren 1814. Også tokammersystemet falt bort som realitet etter behandling på Riksforsamlingen, selv om Lagtinget og Odelstinget ble innført som Stortingets to avdelinger. Heller ikke en utenrikskomité greide Unionspartiet å få gjennomslag for. Derimot drev Selvstendighetspartiet gjennom en sterk personlig kongemakt og en vid sosial stemmerett, og hadde hell med å bygge ned stands- og privilegiesamfunnet (forbud mot å etablere nytt adelskap og å gi nye næringsprivilegier). Grunnloven ble mer demokratisk, og mindre aristokratisk, med Selvstendighetspartiet som den sterkeste gruppering enn om Unionspartiet hadde hatt flertall.

Unionsforhandlingene og unionsavtalen mellom Norge og Sverige høsten 1814 demonstrerte at Unionspartiet hadde hatt rett i sine strategiske vurderinger. Unionen var uunngåelig. Lederen for Unionspartiet, Wedel Jarlsberg, rykket opp til å bli en sentral statsmann i Norge etter 1814, og i 1836 han ble stattholder i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg