Nicolai Wergeland, født i Osterøy, var en norsk geistlig, politiker og eidsvollsmann. Han var far til Henrik Wergeland, Camilla Collett og Oscar Wergeland. Wergeland ble cand.theol. i 1803, fra 1806 adjunkt, fra 1812 kapellan i Kristiansand, sogneprest til Eidsvoll fra 1816, prost i 1822.

Wergeland ble kjent da han i 1811 vant konkurransen som Selskabet for Norges Vel arrangerte om det beste skrift til fordel for et norsk universitet; prisskriftet Mnemosyne utkom samme år og vant alminnelig anerkjennelse.

Wergeland møtte på Riksforsamlingen i 1814 som representant for Kristiansand. Han var en av unionspartiets (de som støttet en union med Sverige) ledende menn og medlem av konstitusjonskomiteen. Sin antidanske innstilling gav han uttrykk for i sitt skrift fra 1816 Sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge.

Han var levende interessert i sønnens dikteriske utvikling. Under dennes strid med Welhaven utgav han Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer (1833) og Forsvar for det norske Folk og udførlig Kritik over det beryktede Skrift Norges Dæmring (1835). I 1848 kom hans Tanker og Bekjendelser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.