sivil ulydighet

Sivil ulydighet er et politisk virkemiddel i form av lovbrudd eller brudd på andre offentlige bestemmelser (vedtak) som begås i full åpenhet, og fordi de som begår lovbruddene føler seg mer forpliktet av andre verdier og normer enn de som ligger til grunn for den aktuelle loven.

Faktaboks

uttale:
sivˈil ulydighet
også kjent som:
sivil motstand, ikkevoldelige aksjoner, eng. civil disobedience

Sivil ulydighet kan betraktes som samvittighetsdiktert lovbrudd. Lovbruddene må imidlertid, for å kunne karakteriseres som sivil ulydighet, være ikke-voldelige. De må også være avgrenset til en bestemt sak: den som begår sivil ulydighet, aksepterer og følger som regel det øvrige regelverk og er ikke revolusjonær.

Selv om sivil ulydighet er en form for samvittighetsdiktat, vil den ofte også ha et strategisk-politisk siktepunkt: den kan være ledd i en aksjon for å forsøke å omstøte den aktuelle lov, vedtak eller bestemmelse, eksempelvis demonstranter som hindrer anleggsmaskiner for å komme inn i et område eller inngår ulovlige avtaler.

Utbredelse

I Norge har sivil ulydighet forekommet med ujevne mellomrom. Det mest omfattende innslag av sivil ulydighet representerer Hans Nielsen Hauges bevegelse, som tidlig på 1800-tallet trosset konventikkelplakaten (opphevet 1842) og holdt ulovlige religiøse møter.

I nyere tid har sivil ulydighet særlig forekommet i miljøsaker, og mest kjent i forbindelse med kraftutbygging, som ved Mardøla (1970), i Altasaken (1979–1981, med lenkegjenger og sultestreik), mot kraftledninger («monstermaster») i Hardanger (2010), demonstrasjoner mot vindkraft flere steder i landet (blant annet på Frøya i 2019). Sivil ulydighet er også benyttet i forsøk på å stoppe andre naturinngrep som gruvekonflikten i Førdefjorden (2015) eller Statoils nybygg i Rotvollfjæra i Trondheim, der medlemmer av Natur og Ungdom medvirket aktivt.

Flere kjente personer i Norge har medvirket i sivile ulydighetsaksjoner, som økofilosof Arne Næss, og flere leder av norske miljøorganisasjoner har fremmet miljøsaker, og fått både bøter og fengselsstraff. Altsaken var den mest omfattende sivile ulydighetsaksjonen i nyere tid. Mer enn 1000 av Alta-aksjonistene fikk til sammen 5 millioner kroner i bøter, etter at store poltitistyrker måtte fjerne demonstrantene. Fire av lederne for folkeaksjonen ble dømt til betinget fengsel og høye bøter etter oppviglerparagrafen.

Det er også eksempler i nyere tid på at folk i Norge ansetter «ureturnerbare» asylsøkere med endelig avslag, i protest mot at denne gruppen nektes arbeidstillatelse og utsettes for nedverdigende forhold.

Internasjonalt

Internasjonalt kjent er flere som benyttet sivil ulydighet som politisk virkemiddel mot diskriminering og bedre menneskerettigheter, blant andre Mahatma Gandhis sivile ulydighetskampanje mot britene frem mot Indias uavhengighet i 1947. De fargedes borgerrettighetskampanjer i USA benyttet også sivil ulydighet som tiltok i 1950- og 1960-årene frontet av Martin Luther King, og i deler av frigjøringsbevegelser (svart bevisstgjøring) mot apartheid i Sør-Afrika.

I miljøkampen har også norske aksjoner anvendt sivil ulydighet i utlandet, eksempelvis mot faren for radioaktiv forurensing i norsk farvann fra Sellafield (England) eller fengsling av norske aksjonister i London etter å mot demonstrert i julegrana mot sur nedbør (1980-tallet). Utenlandske aksjonister har også forsøkt å stoppe norsk oljeboring i Arktis og hvalfangst.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg