Sivil ulydighet er lovbrudd eller brudd på andre offentlige bestemmelser som begås i full åpenhet, og fordi de som begår lovbruddene føler seg mer forpliktet av andre verdier og normer enn de som ligger til grunn for den aktuelle loven.

Sivil ulydighet kan betraktes som samvittighetsdiktert lovbrudd. Lovbruddene må imidlertid, for å kunne karakteriseres som sivil ulydighet, være ikke-voldelige. De må også være avgrenset til en bestemt sak: den som begår sivil ulydighet, aksepterer og følger som regel det øvrige regelverk og er ikke revolusjonær.

Selv om sivil ulydighet er en form for samvittighetsdiktat, vil den ofte også ha et strategisk-politisk siktepunkt: den kan være ledd i en aksjon for å forsøke å omstøte den aktuelle lov eller bestemmelse.

I Norge har sivil ulydighet hittil ikke vært særlig utbredt. Det mest omfattende innslag av sivil ulydighet representerer Hans Nielsen Hauges bevegelse, som tidlig på 1800-tallet trosset konventikkelplakaten (opphevet 1842) og holdt ulovlige religiøse møter.

I nyere tid har sivil ulydighet særlig forekommet i forbindelse med kraftutbygging, som ved Mardøla (1970) og i Alta (1979–81), og andre naturinngrep.

Internasjonalt kjent er blant andre Mahatma Gandhis sivile ulydighetskampanje mot britene frem mot Indias uavhengighet i 1947, og de fargedes borgerrettighetskampanjer i USA i 1950- og 1960-årene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.