kunst i Ecuador

Urfolks kunst i Ecuador har fått stor oppmerksomhet i nyere forskning. Den eldste daterbare pottemakerkunsten i Sør-Amerika stammer herfra (Valdivia, rundt 3200 fvt.). Vev- og gullsmedkunsten stod høyt blant urbefolkningen, og produksjonen var stor. Ved La Tolita er det funnet flere hundre tusen små gullkuler og atskillige større, med granulert overflate som vitner om en avansert støpeprosess. Også arbeider innlagt med smaragder og andre edelstener er funnet, likeledes gjenstander av platina, kobber og bronse (noen med forgylt overflate). Også pottemakerarbeidene har høy kvalitet. I 1966 ble det i Bahía de Manta gjort sensasjonelle funn av modellerte keramikkbilder med mye av den opprinnelige fargelagte overflaten bevart.

De europeiske kolonistenes kunstneriske virksomhet foregikk nesten utelukkende i hovedstaden Quito. Spanske forbilder gjorde seg hele tiden gjeldende, men også italiensk innflytelse var sterk i arkitekturen og malerkunsten. Innen billedhuggerkunsten er innslag av flamsk manierisme tydelige på 1500-tallet. På samme tid ble fransiskanerklosteret i Quito et sentrum for malerkunsten. Her ble italienske og flamske forbilder dyrket. På 1600-tallet blomstret en skulptural dekorasjonskunst inspirert av Sevilla-skolen.

I 1920-årene fikk maleriet en renessanse ved Camilo Egas' og Manuel Randóns kunst, mens en ny generasjon trådte frem omkring 1940, med blant annet den omdiskuterte Osvaldo Guyasamín. I 1950-årene slo abstrakt maleri igjennom. I 1900-tallets skulptur gjorde to tendenser seg gjeldende – én meksikansk-inspirert og én abstrakt. Blant arkitektene bør den internasjonalt orienterte Ernesto Iturralde nevnes.