Stifterne av Santalmisjonen av Johan Nordhagen /Nasjonalbiblioteket. Falt i det fri (Public domain)
Skrefsrud og Børresen sammen med en gruppe indiske menn foran Santalmisjonen i India, fotografiet er antakeligvis tatt cirka 1900-1910.
av Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum. CC BY 4.0
Den norske Santalmisjon var en opprinnelig dansk og norsk misjonsorganisasjon som ble endel av Den norske kirke. Den ble grunnlagt av dansken Hans Peter Børresen og nordmannen Lars Olsen Skrefsrud i samarbeid med britiske baptist-misjonærer.
Organisasjonen drev misjonsvirksomhet i delstaten Bihar i Nordøst-India blant santal-folket. Området var kjent som Santalistan på norsk.
Fra 2001 ble Den norske Santalmisjon slått sammen med Det norske lutherske Indremisjonsselskap til Normisjon.
I 1864 reiste Hans Peter Børresen og Lars Olsen Skrefsrud med sine ektefeller til India for Johannes Evangelista Gossners misjonsselskap. Gossnesmisjonen hadde diakonisser, det vil si kvinnelige forkynnere. Dette betydde at også ektefellene fikk en anerkjent status i misjonsarbeidet. Børresen og Skrefsrud valgte å bryte samarbeidet med den tyske misjonen da de ble nektet å arbeide på samme sted.
Børresen og Skrefsrud gikk ut av Gossnermisjonen og startet i 1867 sammen med en engelsk baptist-misjonær en selvstendig misjonsvirksomhet i delstaten Bihar i Nordøst-India blant santalfolket. Det er denne misjonen som har fått navnet Santalmisjonen. Baptistmisjonen hadde som sitt senter det baptistiske colleget i den tidligere danske kolonien Serampore. De danske koloniene i India hadde blitt solgt til Storbritannia i 1845, men det var fremdeles sterke tradisjoner for kontakt mellom danske kristne miljøer og det baptistiske miljøet.
For å kunne forkynne kristendommen måtte misjonærene lære seg språket og sette seg inn i den lokale kulturen. I 1889 kom den nyutdannede teologen Paul Olaf Bodding til Santalmisjonen. Han markerte seg som en fremragende språkforsker og etnograf. Både han, Børresen og Bodding vektla kunnskap om lokal kultur og tradisjoner som grunnlag for gode oversettelser og formidling av kristen tro. Senere kom andre misjonærer som Håkon Halvorsrud og Olav Hodne.
Misjonen la stor vekt på å gi et tilbud til de som var mest marginaliserte. Et av de arbeidene de startet var med å gi et tilbud til spedalske som tok sikte på å gi dem et mest mulig normalisert liv.
Både Børresen og Skrefsrud foretok reiser til hjemlandet. Skrefsrud var også i USA og Storbritannia. De var gode formidlere og fikk startet det som kom til å bli et omfattende apparat av støttegrupper. Senere misjonærer fortsatte å arbeide aktivt med å holde kontakten med misjonens støttespillere og å formidle kunnskap om misjonsarbeidet.
Kirken i Santal Parganas ble organisert som en uavhengig kirke i 1950, men den tette kontakten med Santalmisjonen fortsatte.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.