Økonomi og næringsliv i Ecuador

Tross rike ressurser er Ecuador et fattig land. BNP per innbygger ble i 2015 beregnet til 6 248 USD (Verdensbanken). Statsbudsjettet for 2015 lyder på 34 897 millioner dollar.

Ecuador er en tradisjonell råvareleverandør med lite utviklet egen industri, i likhet med de øvrige søramerikanske landene. Produksjonen og de vesentligste eksportproduktene har vært landbruksvarer, særlig bananer, kakao og kaffe. Fra 1970-tallet er det oljeutvinningen som har stått for de største inntektene.

På 1980- og 90-tallet ble det ført en nyliberalistisk politikk med privatisering av offentlig virksomhet og av oljeindustrien. Høy inflasjon og kollaps i bankvesenet førte til at den nasjonale valutaen sucre  ble erstattet med amerikanske dollar i 2000. Fra 2006 har myndighetene arbeidet for nasjonalisering av ressursene og kontroll over oljevirksomheten.

Disse årene har også vært preget av økonomisk vekst og velferdsutvikling. Høy oljepris og økning i skattene har gitt stadig høyere statsbudsjetter. Skatteinntektene for 2006 utgjorde 4,6 milliarder dollar, mens i 2014 var de økt til 12,51 milliarder. Lavere oljepriser fra 2014 har skapt problemer for budsjettet og søkt kompensert med lån fra utlandet, i hovedsak Kina, og ytterligere beskatning.

Jordskjelvet som fant sted 16. august 2016 var et ytterligere slag mot landets økonomi.

Selv om landbruket har tapt terreng til andre næringer, er det fremdeles her de fleste er sysselsatt. Etter oljeindustrien er det landbruket som tilfører de største eksportinntektene. I den nyliberalistiske epoken ble det satset hardt på intensiv utnyttelse av den dyrkbare marken for eksport. Den senere tid har det vært nytt fokus på selvforsyning.

Landbruket er differensiert etter landets klimatiske regioner. På lavlandet i kystregionen dominerer store plantasjer som dyrker bananer, kaffe, kakao, palmeolje, ris og sukker. Mesteparten av dette er ment for eksport. I høylandet dyrkes poteter, mais, bønner og hvete. I amazonasregionen drives jordbruket av urbefolkningssamfunn, mest for eget konsum. De viktigste produktene er kassava, bananer og knoll.

Ecuador er verdens største produsent av bananer og leverer 1/3 av det som finnes av denne frukten på verdensmarkedet. Inntektene utgjør årlig cirka 2 milliarder dollar. Det har imidlertid vært et problem med overproduksjon og synkende priser. Mange større produsenter har endret strategi og plantet andre produkter. Småprodusenter selger unna til lave priser eller går konkurs.

Kakao var på begynnelsen av 1900-tallet det viktigste eksportproduktet. Det førte til en økonomisk oppsvingsperiode ved kysten rundt Guayaquil, kjent som kakao-æraen. Etterhvert tok andre land som Brasil over hegemoniet internasjonalt. I dag eksporteres det hovedsakelig kakaobønner og i liten grad foredlede varer. I 2012 innbrakte kakaoen 346 millioner dollar i eksportinntekter.

Kaffeproduksjonen har problemer med lav lønnsomhet og mangel på investeringer i teknologi. Kaffeplantasjene har også vært mye rammet av soppangrep. Inntektene i 2012 utgjorde 274 millioner dollar.

Blomsterproduksjon er en forholdsvis ny aktivitet, omtrent 30 år gammel. I motsetning til de nevnte produktene, foregår blomsterproduksjonen i høylandet. Ecuador solgte roser og andre blomster til USA, Vest-Europa og Russland for 766 millioner dollar i 2012.

For internt forbruk dyrkes det mais, ris, hvete og poteter.

Afrikanske palmer ble innført i 1953 for produksjon av palmeolje til industrielle formål. Produksjonen og manglende kontroll med denne har ført til forurensning av marker og vannreservoarer.

20 % av landet er viet husdyrhold. Det er flest kyr (8,3 millioner), men også svin og sau. Høylandet står for brorparten med 51 %. Lavlandet ved kysten har 36,7 % og Amazonas 12,3 %.

Det drives utstrakt fiske langs Ecuadors kyst og rundt Galapagos.

Det viktigste eksportproduktet er reker som innbrakte 766 millioner dollar i 2012. Det fiskes også mye tunfisk.

Ecuador har forekomster av kobber, gull, sølv og kalk. Det ble delt ut en rekke konsesjoner til utenlandske selskaper fra 1987 og framover. I 2009 ble dette strammet betydelig inn i en ny lov om minedrift. Denne ble imidlertid løsnet litt opp i 2013 for å sikre utenlandske investeringer. Flere konsesjoner er overtatt av kinesiske firmaer. Minedriften har tidligere forårsaket forurensning av vannreservoarer og gruveselskapenes virksomhet har møtt motstand i lokalsamfunnene.

Det ecuadorianske oljeeventyret ble innledet i 1964 av Texaco Gulf i Lago Agrio, den nordlige delen av Amazonia. I 1972 ble det statlige oljeselskapet CEPE, senere Petroecuador, etablert. I 1976 hadde CEPE majoriteten av andelene i selskaper som opererte i oljevirksomheten. Dets rolle ble imidlertid gradvis svekket i den nyliberale perioden, inntil privatiseringen ble reversert fra 2006.

Ecuador leverer cirka 0,5 % av verdens årlige oljeforbruk. Med alle kjente forekomster, inkludert i den verneverdige delen av Amazonas-regnskogen, beregnes reservene til 3 538 millioner oljefat. Med dagens produksjon kan den opprettholdes til 2032.

I 2012 eksporterte Ecuador råolje til en verdi av 12 715 millioner dollar. 70 % av dette var forhåndssolgt til Kina som dekning av lån og kreditter.

Det er tre store oljeraffinerier i landet, i Esmeraldas, i La Libertad og i Shusufundi. Det største i Esmeraldas har en kapasitet på 110 000 fat daglig. Det er ytterligere ett raffineri under utbygging (Refineria del Pacifico) som skal ha en kapasitet på 300 000 fat daglig. Dette er imidlertid forsinket på grunn av manglende finansiering.

Til tross for egen produksjon av oljederivater som bensin, diesel og gass, må Ecuador fortsatt importere til eget forbruk.

Utvinning av olje i regnskogområdet er kontroversielt. Ønsket om bevaring av mest mulig regnskog og artsmangfoldet som finnes der, veies opp mot økonomiske interesser av utvinning. I den såkalte Yasuni ITT-regionen, beliggende i Amazonia, befinner store deler av Ecuadors oljereserver seg. Det antas også at det lever folk i frivillig isolasjon i disse områdene. I 2007 presenterte Ecuador Yasuni-initiativet i FN. Mot en kompensasjon fra verdenssamfunnet tilsvarende halvparten av oljereservenes antatte verdi, skulle Ecuador forplikte seg til ikke å utvinne dem. I 2013 konstaterte president Rafael Correa at planen ikke hadde fått tilstrekkelig gjennomslag og besluttet iverksettelse av plan B, som skal innebære en mest mulig skånsom utvinning. Beslutningen har ført til protester fra miljøvernorganisasjonene.

Siden 1993 har det foregått en prosess primært mellom det multinasjonale oljeselskapet Chevron og en gruppe amazonasindianere. Oljeselskapet Texaco, som senere fusjonerte med Chevron, utvant olje i Lago Agrio fra 1964 til 1990. Denne virksomheten forårsaket betydelige miljøskader, utslipp i elver og sumpområder, helseskader for folk i området, døde dyr og ødelagte avlinger. I 1993 ble det anlagt en rettssak i New York, hvor Texaco hadde sitt hovedsete. Saksøkerne representerte urbefolkningsnasjonene Cofàn, Siona, Secoya, Huaroani og Amazonaskichwaene. De krevde fullstendig opprydding av de forurensede områdene, nye drikkevannsreservoarer, legebistand og erstatning til samtlige berørte. Etter ti år ble søksmålet avvist i New York og henvist til behandling i Ecuador. I 2011 ble Chevron dømt til å betale en erstatning på 9 150 millioner dollar i annen instans i provinsen Sucumbios. Chevron har siden bestridt dommen og jobbet for å få den annullert av internasjonale domstoler. De hevder blant annet at det ble presentert falske beviser og at den ecuadorianske domstolen var korrupt.

Det er lite industriell aktivitet i Ecuador, også etter latinamerikansk målestokk. De varer som produseres er hovedsakelig til internt forbruk og litt eksport til nabolandene. De vesentligste industriproduktene er oljederivater som diesel og gass, fiskehermetikk og metaller. Med tanke på at oljereservene vil opphøre, er det et uttrykt ønske fra myndighetene om å utvikle mer høyteknologisk industri.

Turisme er en stadig viktigere inntektskilde for Ecuador. Den har vært jevnt økende. I 2012 ankom det 1 271 953 turister. Det innbrakte 849 millioner dollar til landet. Mest attraktivt er Galàpagosøyene. Dernest kommer gamlebyene i Quito og Cuenca med sine koloniale bebyggelser. Begge er utnevnt som verneverdig verdensarv av UNESCO. Ecuador har også flere store nasjonalparker beliggende i Andesfjellene og i Amazonia. Her er det  stor kapasitet for økoturisme.

Med uformell eller svart økonomi, menes virksomhet som utøves av personer eller sammenslutninger som ikke er registrert som næringsdrivende eller arbeidstakere. De betaler ikke skatt og har heller ingen sosiale rettigheter knyttet til sin virksomhet. Vi har ikke spesifikke tall på omfanget av dette, men analyser viser at for Latin-Amerika som helhet anslår man at hele 60 % av alt utført arbeid kan settes i denne kategorien.

Den uformelle økonomien er veldig synlig, ettersom den utøves av tusenvis av ambulerende gateselgere og skopussere. Det finnes også håndverkere, bygningsarbeidere og rengjørere i denne nisjen. En del kombinerer uformelt arbeid med formelt.

Bakgrunnen for omfanget av den uformelle økonomien er mangel på arbeidsplasser. Prisene på varene eller tjenestene som den uformelle økonomien tilbyr er lavt verdsatt og gir lite rom for betaling av offentlige avgifter eller skatt.

Landets topografi, tette skoger og spredt bosetning gjør utbyggingen av et samferdselsnett vanskelig og kostbar. Den panamerikanske hovedvei går gjennom det sentrale Ecuador i en lengde av ca. 1400 kilometer, med sideveier ned til stillehavskysten. De fleste større byer har flyforbindelse. Internasjonale lufthavner finnes utenfor Quito (Mariscal Sucre) og i Guayaquil (Simón Bolívar). De viktigste havnebyene er Guayaquil, Esmeraldas, Manta og Puerto Bolívar.

Jorskjelvet som ble målt til 7,8 på Richters skala forårsaket betydelige materielle skader i tillegg til tap av 668 menneskeliv.

Skjelvet rammet særlig provinsen Manabi som ligger ved kysten. Et stor antall bygninger er ødelagt. Tusener har mistet boligene sine. Det er betydelige skader på offentlige bygninger, som skoler og sykehus, og veinettet.

Planleggingsdepartementet (Secretatía Naciónal de Planificación) har regnet ut at det vil koste 3 344 millioner USD å utbedre skadene.

Ecuador mottok nødhjelp fra en rekke land og internasjonale institusjoner umiddelbart etter skjelvet. Norge bidro med 15 millioner kroner.

For langsiktig gjennoppbygging har landet fått lån fra Verdensbanken, Det internasjonale Pengefondet, Banco de Desarrollo de América (CAF) og Banco Interamerícano de Desarrollo (BID) på til sammen 1 000 USD.

  • Vazques, Lola og Saltos, Napoleón (2013) " Ecuador su realidad". Fundación Jose Peralta. 
  • Correa, Rafael (2009): "Ecuador: de Banana Republic a la no Republica". Debolsillo.
  • Acosta, Alberto (2012): "Breve Historia Económica del Ecuador" Corporación Editora Nacional

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.