Ecuador omfatter tre naturgeografiske hovedregioner: kystlandet, høylandsområdet og det østlige lavland.

Kystlandet (La Costa), mellom stillehavskysten og Andesfjellene, er et 50–150 km bredt lavlandsområde som utgjør ca. 1/4 av landets areal. Lavlandet består for det meste av unge sedimentære bergarter, dekket av et fruktbart jordsmonn. Det avgrenses mot Stillehavet av flere lavtliggende åsrekker. Sletta krysses av tallrike elver som springer ut i Andesfjellene, bl.a. Cayapas og Esmeraldas i nord, og Guayas og Daule i sør. Guayaquilbukta danner en 160 km bred innskjæring i kysten. Innerst i bukta ligger Río Guayas' store delta.

Den midtre delen av Ecuador (La Sierra) domineres helt av Andesfjellene, som løper gjennom landet fra nord til sør i en lengde av 650 km og danner to store, parallelle kjeder. Disse kjedene, kalt de vestlige og de østlige cordilleras, har drøye 6000 m høye topper med en rekke vulkaner som til dels ennå er virksomme. Blant de høyeste fjellene er i vest Chimborazo (6310 moh., tidl. målt til 6267 moh.) og i øst Cotopaxi (5897 moh.), som er en av verdens høyeste aktive vulkaner. Mellom de to hovedfjellkjedene ligger et høylandsplatå. En rekke tverrgående småkjeder deler platået opp i ti mindre og tre større intermontane bassenger, de såkalte hoyas, alle mellom 2100–2700 moh.

Østregionen, eller El Oriente, ligger øst for Andesfjellene og omfatter ca. 1/3 av landets areal. Området faller først bratt, senere slakere av mot det indre av Sør-Amerika. Regionen dreneres av bl.a. Napo, Tigre og Pastaza, som alle er bielver til Amazonas. Flere av elvene er seilbare, men ellers gjør den tropiske urskogen at landet er vanskelig tilgjengelig, særlig i regnperiodene.

Les mer om Planteliv i Ecuador og Dyreliv i Ecuador.

Ecuador tilhører den tropiske klimasone, men klimaet viser store kontraster, både i nord–sør-retning og vertikalt. De store høydeforskjellene og den kalde Perustrømmen er med på å påvirke klimaet. Den nordligste deen av kystlandet har et hett og fuktig klima, med mer enn 2000 mm nedbør i året uten noen egentlig tørketid. Perustrømmen gir den sørlige del av kysten et kjølig klima i forhold til breddegraden. Også nedbørmengden avtar fra nord til sør. Ved Guayaquilbukta er det tørketid fra juni til november, og lenger sør varer regntiden kun 2–3 måneder, med rene ørkenforhold ved grensen mot Peru. Av og til kan varme havstrømmer fra nord trenge inn til kysten, noe som kan forårsake voldsomme, katastrofale regnskyll og andre miljøødeleggelser (se El Niño). I fjellområdet varierer klimaet fra tropisk i enkelte av bekkenområdene til arktisk med evig snø i høyden. Temperaturforholdene på høyslettene er generelt moderate med små årstidsvariasjoner. Quito (2810 moh.) har en middeltemperatur for hver måned i året på 13–14 °C. Årsnedbøren er 1230 mm, med mest regn i april, minst i juli. På østsiden av Andesfjellene er temperaturene høye hele året, med store nedbørmengder og høy luftfuktighet.

Detaljert klimainformasjon om Ecuador på Den meteorologiske verdensorganisasjon sine hjemmesider.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.