Musikk i Ecuador

Ecuadorianske musikere ved et arrangement i landets nasjonalforsamling i 2017.

/Asamblea Nacional.
Lisens: CC BY SA 2.0

Folkemusikken i Ecuador avspeiler den regionale fordelingen av befolkningsgruppene: urbefolkning, mestiser og folk av afrikansk eller europeisk opprinnelse (kreoler). Jivaro-folket i sørøst har bevart sin førkolumbianske kultur bygd på jakt og fiske, og en musikktradisjon med forskjellige sangformer, trommer og fløyter. Etterkommerne etter quechua-indianerne opprettholder også sin karakteristiske musikk-kultur med panfløyter og andre fløytetyper, trommer, sanger og sangdanser.

Mestisenes musikk omfatter elementer fra urbefolkningen (for eksempel pentatonikk og panfløyter) blandet med europeiske (for eksempel harpe). Kreolenes repertoar har hovedsakelig røtter i spansk verdslig og religiøs musikk, med instrumenter som harpe og ulike mandolin- og gitartyper. Blant de vanligste formene er pasillo, pasacalle og sanjuanito. Den afrikanske påvirkningen er sterkest i kystområdet, der marimba (xylofon) danner basis i ensemblene, vekselsang er vanlig og rytmen fremheves ved bruk av forskjellige rasle- og skrapeinstrumenter. Vanlige sangdanser er torbelliono, bambuco og caramba.

Katolsk kirkemusikk vant innpass alt på 1500-tallet, men etableringen av et profesjonelt musikkliv skjedde først på 1800-tallet. Kunstmusikken har sitt tyngdepunkt i Quito med musikkonservatorium (grunnlagt 1879) og det nasjonale symfoniorkesteret. Ledende komponistnavn på 1900-tallet var Segundo Luis Moreno (1882–1972) og Luis H. Salgado (1903–1977). Mesias Maiguashca (1938–) har lenge vært virksom i Tyskland hvor han særlig har arbeidet med elektronisk musikk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg