Rafael Correa og Alianza País har fått hard kritikk fra både høyre- og venstresiden. Høyresiden har særlig gått til angrep på omfattende offentlige investeringer og reguleringer som den mener hindrer privat næringsvirksomhet og forårsaker arbeidsledighet. Den har kritisert Correa-regimet for ikke å sette av overskuddet fra oljeproduksjonen i et eget fond, og mener at den stigende utenlandsgjelden, særlig til Kina, setter Ecuador i et framtidig økonomisk uføre. I tillegg har høyreopposisjonen vært opptatt av Correas autoritære lederstil og hans forsøk på å styre pressen og domstolene.
Venstresiden har særlig vært opptatt av hvordan handlingsrommet for aktører innenfor sivilsamfunnet har minsket under Alianza País' regjeringstid. Dette har innskrenket sosiale bevegelser og ikke-statlige organisasjoners mulighet til å påvirke politikkutformingen. Særlig miljø- og urfolksbevegelsene har vært kritiske til Correa-regimets utviklings- og moderniseringspolitikk, som i stor grad har basert seg på uttak av ikke-fornybare naturressurser, særlig olje og i de senere år også mineraler.
Det har kommet til alvorlige konfrontasjoner rundt naturressurspolitikken, særlig rundt oljeutvinningen i Yasuní nasjonalpark, i forbindelse med innføringen av en ny gruvelov i 2009, og med hensyn til nye storskala gruveprosjekter. Allianser av urfolks-, miljø- og rettighetsorganisasjoner har vektlagt berørte folks rett til å bli konsultert før større naturinngrep. Fri, forutgående og informert konsultasjon (Free, prior and informed consultation) er prinsipp som er anerkjent av den ecuadorianske staten, men som i utilfredsstillende grad har blitt anvendt innenfor oljesektoren, og som helt og holdent har blitt oversett i prosessene rundt de nye gruveprosjektene.
Det er slående at både høyre- og venstresiden i Ecuador har gjort motstand mot det som må betegnes som et tydelig statsbyggingsprosjekt under Correa. Politisk opposisjon ser dette som et angrep på egne politiske posisjoner og påvirkningsmuligheter. På den andre siden har en sterkere økonomisk omfordelingspolitikk gjort Correa og Alianza País svært populære i brede befolkningslag, noe den betydelige oppslutningen er et klart uttrykk for. Fortsatt engasjerer og provoserer Rafael Correas politiske prosjekt den ecuadorianske befolkningen. Correismo som denne politikken kalles, blir av befolkningen, tillagt svært ulike karakteristikker og tatt til inntekt for alt som kan gå galt i politikken (slik som autoritært styresett, korrupsjon og kommunisme), og motsatt som selve grunnlaget for et mer rettferdig alternativ.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.