Dyre Vaa, født i Kviteseid, norsk billedhugger og maler, bror av Aslaug Vaa.

Vaa var elev ved Statens Kunstakademi i 1922–23 under Wilhelm Rasmussen, og dro senere på studiereiser til blant annet Italia, Frankrike, Hellas og Spania.

Hans tidlige skulpturer, utført i en klassisistisk påvirket, stram og fast stil, er dels portretthoder som det av Ivar Tveiten (1925) i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo, dels dekorativ friluftsskulptur som de to ulvene, Hannulv og Hunnulv, i Ila-komplekset i Oslo (1930). Både fra 1926 og senere fra 1933 var han knyttet til arbeidene ved Nidarosdomen, der han blant annet laget St. Clemens og Biskop Sigurd til vestfronten (1933). Senere ble formen uroligere og mer oppløst.

Vaa utførte en lang rekke offentlige monumenter, i Oslo således Einar Tambarskjelve (1929) ved Dælenenga idrettsplass, de fire eventyrmotivene av Peer Gynt, Veslefrikk med fela, Kari Trestakk og Kvitebjørn kong Valemon på Ankerbrua på nedre Grünerløkka (1937), Ludvig Holberg ved Nationalteatret (1938) og svanene i Oslo Rådhus' borggård (1950), i Bergen Sjømannsmonumentet (1938–50) samt mange krigsminnesmerker.

Av senere arbeider kan nevnes statuer av Olav Aukrust i Lom (1955), kronprinsesse Märtha i Asker og Henrik Ibsen i Skien (begge 1958) og Aasmund O. Vinje i Studentbyen på Sogn i Oslo (1968), samt Myllarguten i Arabygdi (1969), Slektens gang (1970) og Piberen (1972), begge i Vika, Oslo, og rytterstatuen av Hellig Olav på Stiklestad (1973).

I 1948 utga han en bok om Rolf Lunde og i 1967 en om Torleiv Stadskleiv. Et Dyre Vaa-museum ble åpnet i Rauland i 1981.

  • Vinje, Arne: Dyre Vaa : ein kunstnarbiografi, 1997
  • Østvedt, Einar: Dyre Vaa : telemarking og européer, 1962.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

25. november 2013 skrev Jan Holm

Lenken til Dyre Vaa-samlingene fungerer ikke.

27. november 2013 svarte Georg Kjøll

Fikset! Takk for at du sier fra, Jan. Alt godt fra Georg

30. juli svarte Jon Flydal Blichfeldt

Heisann!

I samband med ein artikkel i Bergens Tidende ser eg at det står Sjømannsmonumentet, medan det i denne artikkelen står Sjøfartsmonumentet. Fleire andre kilder skriv og Sjømannsmonumentet. Så vidt eg kan forstå på innhaldet og bodskapen i sjølve monumentet, verkar det for meg som om Sjømannsmonumentet er det rette, eller?

31. juli svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Jon. Takk for fint tips. Det er rettet. Beste hilsen Kjell-Olav i redaksjonen.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.